Godkjent dato: 05.12.2024
Ansvarlig foretak: St. Olavs hospital
Behandling

Barneleddgikt – øyekontroll

Barneleddgikt medfører økt risiko for at barnet utvikler regnbuehinnebetennelse. Da barnet som oftest ikke merker betennelsen selv, vil den kunne vedvare ubehandlet over lang tid hvis dere ikke går til øyelege med jevne mellomrom. Øyelegen kan tidlig i forløpet se betennelsesceller i mikroskoplampen.

Regnbuehinnen er den fargede delen rundt pupillen i øyet.

Akkurat som leddgikt er regnbuehinnebetennelse en autoimmun sykdom, hvor kroppens immunforsvar «misforstår» og reagerer på kroppens eget vev (i dette tilfellet regnbuehinnen) som om den var en inntrenger.

Regnbuehinnebetennelse rammer vanligvis kun ett øye om gangen.

Regnbuehinnebetennelse hos barn gir enten ingen symptomer i det hele tatt eller ganske beskjedne. Øyet kan bli rødt, noen kan merke et lett ubehag eller litt tåkete syn. Pupillen kan bli liten. Om regnbuehinnen på grunn av betennelse vokser fast i linsen, kan pupillen bli ujevn i formen. Man får ikke verk i øyet.

Regnbuehinnebetennelse kan føre til sammenvoksninger mellom pupillekant og linse, slik at pupillen blir ujevn. De fleste barn som behandles for regnbuehinnebetennelse får ikke nedsatt syn, men noen kan få grå stær eller grønn stær. Noen få blir svært plaget og får kraftig synssvekkelse. Dette er heldigvis ikke vanlig.

Risikoen for regnbuehinnebetennelse varierer avhengig av type barneleddgikt.

Hvor kraftige plager man har av leddgikten har ingenting å si for om man får regnbuehinnebetennelse eller ikke. Også barn som er lite plaget av leddgikten kan utvikle regnbuehinnebetennelse. Totalt får omtrent en femtedel av barna med barneleddgikt regnbuehinnebetennelse på et tidspunkt.

Man kan ikke forutsi hvilke barn som aldri får regnbuehinnebetennelse, derfor må alle kontrolleres.

Nei, det ser ikke ut til at ytre omstendigheter man som foreldre råder over har noe å si, men det er fint om dere hjelper til med å passe på at barnet ikke faller ut av kontrollopplegget.

Man kan godt også undersøke at barnet har store, jevne og runde pupiller 1–2 ganger per måned. I et halvmørkt rom blir pupillene store og da kan man som regel se dette greit

Hvis barnet har ujevn pupill, kontakter man øyelegen eller øyeavdelingen innen 18 timer.

 

Undersøkelse og behandling

Øyelegen undersøker barnet i «spaltelampen». Dette er en kraftig forstørrende lampe. Barnet står på fanget til foreldrene, eller sitter selv når hun/han er stor nok.

Undersøkelsen gjør ikke vondt.

De større barna får også undersøkt synet.

Undersøkelsen tar ofte bare noen minutter, men noen ganger må vi gi en øyedråpe som gjør pupillen stor. Da må vi vente cirka 45 minutter på at den virker, før vi får undersøkt ferdig.

Regnbuebetennelse blir behandlet med øyedråper

  • Vi bruker kortisondråper for å dempe betennelsen i øyet.

  • Ofte gir vi også dråper som gjør pupillen større. Det reduserer risikoen for at linse og regnbuehinne vokser sammen.

  • Det er viktig å bruke riktig mengde dråper – ikke for mye og ikke for lite.

  • Kortisondråper virker godt mot betennelse, men kan gi bivirkninger. Ved langvarig bruk kan de føre til grå eller grønn stær.

  • Barn som får behandling, må oftere til kontroll.

  • Følg legens råd nøye når du drypper øynene.

Kontroller

Kontroll

Kontroller tilpasser vi barnets risiko for å få regnbuehinnebetennelse, men de fleste går 3–4 ganger årlig de første årene, og senere noe sjeldnere

Kontrollene blir avsluttet når barnet er rundt 17 år gammel.

Sist faglig oppdatert 05.12.2024