Pasientinformasjon i fellesinnhold

Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Se pasientinformasjon fra ditt sykehus

Godkjent dato: 01.09.2023

Ansvarlig foretak: Oslo universitetssykehus

Behandling

Benforkortning med forkortningsosteotomi

Forkortningsoperasjon kan gjøres hos ungdom og voksne med ulik benlengde, og når det ikke er grunnlag for vekststopp-operasjon eller benforlengelse. Operasjonen gjøres for å oppnå lik benlengde.

Benlengdeforskjell og aksefeil hos barn og voksne

En benforkortning kan enten gjøres i lårbenet eller i skinnebenet. Prinsippet er at vi under operasjonen tar ut et stykke ben tilsvarende lengdeforskjellen din, og så fikserer vi avstanden med plate og skruer. Vi kan normalt ikke forkorte mer enn cirka 2,0 til 2,5 cm i leggen og ikke mer enn 4,0 til 5,0 cm i låret.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Hensikten med behandlingen er å forkorte et ben og oppnå like lange ben (kalt "isomeli").

Henvisning og vurdering

Hvis du har benlengdeforskjell vurderes du først på poliklinikken av ortoped både med klinisk undersøkelse og røntgen. Du må ta røntgen av bena for å måle benlengdeforskjellen nøyaktig og for å se om det i tillegg kan være feilstillinger.

Røntgen av skjelettet

Før

Hvordan kan jeg forberede meg?

Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innleggelsen. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.

Hvis du må gjøre noen flere forberedelser før du kommer på sykehuset, vil du få informasjon om dette sammen med innkallingsbrevet ditt.

Under

Hvordan foregår behandlingen?

Den dagen du kommer til innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Det er ønskelig å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger, for eksempel røntgen.

Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse eller utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon eller undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjonen/undersøkelsen, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

Frem til 2 timer før operasjonen/undersøkelsen kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før.

Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk.

Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk.

Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette.

På operasjonsdagen

Den dagen du skal opereres får du hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen.

Selve operasjonen foregår i full narkose. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.

Gjør det vondt?

Det vil være noe smerte forbundet med å operere benet. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før du skrives ut av sykehuset. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt.

Hvor lenge varer behandlingen?

Selve operasjonen vil vare mellom 80-120 min. Du må regne med å være innlagt cirka fem dager på sykehuset.

Etter

Hva skjer etterpå?

Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme en del blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjør at man ikke har full kraft i operert ben. Du får hjelp at sykepleier til å finne gode stillinger i sengen.

Fysioterapi

Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag, og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser du kan gjøre mens du er innlagt og når du kommer hjem. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.

Restriksjoner

Du vil få beskjed om hvor mye du kan belaste og trene det opererte benet etter operasjon. Dette avhenger av hvilken type operasjon du har gjort. Du må i de fleste tilfeller bruke krykker frem til benet er grodd og mestrer å gå uten å halte. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.

Må jeg ta medisiner?

Noen har behov for smertestillende etter hjemreise. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped.

Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

Du kommer til kontroll hos ortoped og eventuelt fysioterapeut på poliklinikken seks uker etter operasjon. Det vil tas røntgen av benet i forkant av kontrollen. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg og vurdere røntgenbilder. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging eller egentrening, hvis det er behov for det. Du vil få beskjed om videre belastningsrestriksjoner.

Oppfølging

Du vil fortsatt ha kontroller på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilfredsstillende funksjon. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.

Når kan jeg komme tilbake på skolen?

Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.

Trenger jeg flere hjelpemidler enn krykker?

Dette avhenger fra person til person, men mange synes det er fint å ha en rullestol tilgjengelig på skolen eller hjemme hvis man blir sliten eller skal på lengre turer.

Kan jeg ha kroppsøving med en gang jeg starter opp på skolen?

Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset kroppsøving. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen etterhvert dersom du ønsker det. Dette avtales med lege på kontrollene.

Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?

Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut på hjemstedet ditt helt til du kan bevege deg fritt rundt og mestre fritidsaktiviteter som før operasjonen.

Vær oppmerksom

Risiko, komplikasjoner og faresignaler

Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet.

Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Kontakt avdelingen ved tegn på infeksjon.

Hvis du får feber bør du kontakte sykehusavdeling. Det kan være tegn på infeksjon. Du bør også kontakte avdelingen hvis du får akutte smerter i benet eller du generelt har mer smerter en forventet.