• Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 01.09.2023
Ansvarlig foretak: Oslo universitetssykehus
Behandling

Benforlengelse med ekstern fiksatør

Ved forlengelseskirurgi med ekstern fiksatør forlenger vi et ben ved hjelp av et apparat som sitter utenpå benet og er festet til knokkelen din gjennom huden. Forlengelsen skjer gradvis med inntil en mm daglig over flere strekkesekvenser hver dag til vi har nådd ønsket forlengelse.

Som regel brukes ekstern fiksatør på lårbenet og leggbenet dersom det ikke lar seg gjøre å forlenge med innvendig margnagle:
 
Ved forlengelseskirurgi benytter vi kroppens egne reparasjonsmekanismer. Knokkelen deles og stabiliseres med 4-6 pinner og/eller skruer. Disse festes i et ringsystem og støttes med flere stag langs beinet. Stagene har innebygde gjenger og avstand mellom knokkelendene økes ved å skru stagene i en gitt retning.
 
Kroppen svarer med å lage nytt benvev for å tette spalten mellom endene. Ved å forlenge med en bestemt hastighet vil knokkelen fortsette å danne nytt ben, men rekker ikke å tette spalten helt, slik at vi kan forlenge benet videre. Benets tilheling og bløtdelenes (som muskler, sener, nerver og kar) tøyelighet begrenser hvor mye man kan forlenge.
 

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Hensikten med behandlingen er å forlenge et ben. Dette er i hovedsak aktuelt dersom du har ulik lengde på bena, har feilstilling i knokkelen eller begge deler.
 
Forlengelsen skjer gradvis med forlengelse en mm per dag. Etter endt forlengelse og opptrening etter forlengelse er målet at du skal ha to like lange ben og tilsvarende eller bedre fysisk funksjon enn før operasjonen.
 
 

Henvisning og vurdering

Fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning. Vi gjør en utredning for å finne ut om du trenger denne behandlingen og eventuelt hvilken behandling som kan være riktig for deg.


Før

Hvordan kan jeg forberede meg?

Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.

I god tid før du opereres er det viktig at du kontakter en fysioterapeut på hjemstedet ditt, slik at de setter av tid til deg etter operasjonen.

Du vil ha behov for fysioterapioppfølging tre til fem ganger per uke fra du kommer hjem fra sykehuset og gjennom hele forlengelsesperioden.

I tillegg er det svært viktig å tøye for å unngå redusert bevegelighet i ankel, kne og hofte, og du må du være innstilt på å tøye og gjøre øvelser to-tre ganger om dagen på egenhånd i forlengelsesperioden. Noen opplever å ha mindre overskudd under forlengelsesprosessen da det tar både tid og krefter å følge opp behandlingen.

Under

Hvordan foregår behandlingen?

Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.

​​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse eller utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon eller undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjonen/undersøkelsen, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

Frem til 2 timer før operasjonen/undersøkelsen kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før.

Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk.

Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
  • Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Hvis dette gjelder deg, vil du få beskjed.



Selve operasjonen

På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte. 

Gjør det vondt? 

Det vil være noe smerte forbundet med å forlenge et ben. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før utskrivelse. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertelindret. 

Hvor lenge varer behandlingen?

Selve operasjonen vil vare mellom 60-120 min. Du må regne med å være innlagt totalt cirka en uke på sykehuset.

Etter

Hva skjer etterpå?

Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. 
Den eksterne fiksatøren rundt foten din er helt stabil og du kan bevege deg fritt og løfte i ringene. 
De to første dagene etter operasjonen skal pinner og sår få være i fred. Sykepleier vil foreta stell rundt pinnene to – tre dager etter operasjonen. Du vil få grundig opplæring i dette før du reiser hjem. 

Fysioterapi

Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser og tøyninger som du skal gjøre i hele behandlingsforløpet. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging. 

Før utskrivelse får du nøye instruksjon av ortopeden om hvordan du skal gjennomføre selve forlengelsen. Som oftest får du med et skjema hjem som viser hvor ofte du skal forlenge. I tillegg får du nøye gjennomgang av håndtering av selve fiksatøren. 

Restriksjoner

Du kan bevege benet fritt og belaste benet fullt. Du vil trolig ha behov for å bruke krykker i hele eller deler av behandlingsperioden. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.

Må jeg ta medisiner?

Noen har behov for smertestillende under forlengelsen. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped. Noen vil trenge smertestillende i forkant av behandling hos fysioterapeut for å klare å fullføre treningsopplegget. 

Bivirkninger og komplikasjoner

Det kan hende at du opplever smerter etter hjemreise i forbindelse med aktivitet eller forlengelse. I hovedsak skyldes dette at muskler, sener, nerver og blodkar strekkes når man forlenger.

Det er ganske vanlig at pasienter med ekstern fiksasjon opplever infeksjon rundt pinnehullene i løpet av behandlingsprosessen. Tegn på dette kan være væsking fra såret, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Hvis det blir gul sekresjon bør behandling med antibiotika startes opp, og alle får med seg resept på dette fra sykehuset. Ved feber bør du kontakte sykehuset.

Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

Du kommer til kontroll hos ortoped og fysioterapeut på poliklinikken annenhver uke i forlengelsesperioden. Du skal ta røntgen av benet i forkant av hver kontroll. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg, vurdere røntgenbilder og sikre at forlengelsen skjer etter planen. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/ egentrening hvis det er behov for det. Ortoped eller sykepleier vil sjekke pinnehull og gjøre sårstell ved behov. 

Etter at du er ferdig med å forlenge skal du komme til kontroll hver sjette uke til benet er grodd. Det er forventet at det tar minst tre ganger tiden det tar å forlenge før benet er helt grodd.

Når benet er grodd blir du søkt inn for fjerning av apparat. Du blir lagt inn dagen før operasjonen, og kan som regel reise dagen etter operasjonen. Du vil under innleggelse få en gips som du skal ha på i seks uker, og du kan som regel belaste til smertegrensen med mindre operatør gir deg beskjed om noe annet. Etter fjerning av gips er det viktig med opptrening hos fysioterapeut til du har oppnådd funksjon som før du startet forlengelsen.

Eksempel på hvor lenge apparatet skal være på

Du skal for eksempel forlenge seks cm. Da forlenger du 1 mm per dag i 60 dager for å oppnå ønsket lengde. Deretter skal benet gro i cirka 180 dager (60 dager x 3) som tilsvarer cirka seks måneder. Det betyr det at du totalt må regne med å ha på apparatet i cirka 8 mnd.

Videre oppfølging

Når gipsen er fjernet vil du fortsatt ha kontroller på poliklinikken. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen. 

Når kan jeg komme tilbake på skolen?

Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.
 

Trenger jeg flere hjelpemidler enn krykker?

Dette avhenger fra person til person, men mange synes det er fint å ha en rullestol tilgjengelig på skolen eller hjemme hvis man blir sliten eller skal på lengre turer.
 

Må/kan jeg ha kroppsøving når jeg har fiksasjonen på?

Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset aktiviteter. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen dersom du ønsker det. 

Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?

Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut helt til du kan bevege deg fritt rundt og mestre fritidsaktiviteter som før operasjonen. 


Vær oppmerksom

Faresignal: Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon.


Sist faglig oppdatert 01.09.2023