• Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 12.12.2023
Ansvarlig foretak: Oslo universitetssykehus

Behandling

Epilepsioperasjon, voksne

Selv ved bruk av medisiner mot epilepsi, forsetter 20-30 % av pasientene å ha anfall. Noen av disse kan hjelpes ved operasjon.

Epilepsi

Vi vurderer epilepsioperasjon:

  • hvis anfallssituasjonen er svært hemmende 
  • hvis medisiner som er nødvendige for anfallskontroll gir uakseptable bivirkninger eller ikke gir ønsket anfallskontroll
  • hvis vi har holdepunkter for at anfallene kommer fra et godt definerbart område 
  • hvis risikoen for komplikasjoner og eventuelle utfall knyttet til operasjon anses å være mindre enn ulempene med å leve med hyppige anfall

For at vi skal utrede deg for en eventuell operasjon må: 

  • du ha prøvd ut minst to typer epilepsimedisiner
  • dine tre vanligste anfall ha blitt registrert under EEG-undersøkelse
Hvis man ikke finner ut hvor anfallene starter ved tidligere operasjonsutredning, kan det forsøkes en ny utredning etter noen år.

Henvisning og vurdering

Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk epilepsi ved Oslo universitetssykehus har landsfunksjon for kirurgisk epilepsi. Du kan finne mer informasjon om henvisningsrutiner på behandlingstjenestens nettsider.

Før

Utredning før epilepsioperasjon

Før en eventuell operasjon skal du ha gått gjennom en omfattende utredning på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) ved Oslo universitetssykehus. Hvor lang tid utredningen tar varierer avhenger blant annet av hvor raskt vi får registrert nok epilepsianfall under/med video-EEG og gjennomføring av andre supplerende undersøkelser som for eksempel billeddiagnostikk. Hvis utredningen viser at du kan opereres, blir du søkt inn til operasjon ved Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet.
 
Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne epileptiskfokus/område i hjernen hvor anfallene starter. Hvis MR-bilder viser forandringer i, eller nær et mistenkt område for anfallstart, øker sannsynligheten for å oppnå et godt resultat ved, med eller etter operasjon. 
 
Vi kan vanligvis ikke fjerne fokus/området dersom det ligger i hjerneområder som er nødvendige for syn, hørsel, bevegelse, språk eller hukommelse, på grunn av risiko for uakseptable funksjonssvekkelser. For å kartlegge viktige funksjonsområder hos hver enkelt pasient mer nøyaktig kan det bli nødvendig å gjennomføre spesielle undersøkelser før operasjonen, som for eksempel funksjonell MR (fMRI) eller Wada-test.

Nevropsykologisk kartlegging og vurdering

Før operasjonen er det viktig med nevropsykologisk kartlegging av hjernefunksjonen. I tillegg kartlegger fysioterapeut og ergoterapeut din evne til å styre og kontrollere kroppens bevegelser, og funksjon og ferdigheter i hverdagsaktiviteter. 

Intrakraniell registrering

I en del tilfeller må det ytterligere utredning til for å finne ut nøyaktig hvor anfallene starter. Dette gjør vi ved å registrere EEG fra elektroder plassert inn i hodet (intrakraniell registrering). Etter operasjon med plassering av intrakranielle elektroder har de fleste behov for en del søvn det første døgnet. Enkelte kan oppleve kvalme og smerter de første dagene.
 

  • Dybde-elektroder er tynne plastrør med opptil 18 elektrodepunkter som kan brukes til å registrere både overfladiske og dypere områder i hjernen. Slike elektroder blir blant annet brukt ved SEEG-registreringer, som er den meste brukte metoden per i dag.
  • Stripe-elektroder (striper) er en tynn plaststripe på ca. 5 x 0,5 cm som har opptil 6 elektrodepunkter. Stripene legges oppå hjernen gjennom et lite hull i hjerneskallen.
  • Matte-elektroder (matte) brukes hvis vi må kartlegge større deler av hjernens overflate. Matten er en tynn plastplate som er opp til ca. 8 cm x 8 cm lang og kan ha opptil 64 elektroder i seg. Under operasjonen lager vi en liten luke i kraniet hvor vi legger matten, og kraniebiten plasseres deretter oppå matten som et lokk. 
Etter operasjon med plassering av intrakranielle elektroder har de fleste behov for endel søvn det første døgnet. Enkelte kan oppleve kvalme og smerter de første dagene.

Vente på anfall ved intrakraniell registrering

I likhet med andre EEG undersøkelser ønsker vi å registrere anfall, for om mulig påvise hvor anfallene starter. I tillegg er det ofte nødvendig å gjøre elektrisk stimulering via elektrodene for å kartlegge spredningsmønstre i hjernen, lokalisere funksjoner, og for å vurdere sårbarhet for anfall i de enkelte områdene.  

Intrakraniell registrering varer fra noen få dager til et par-tre uker, avhengig av hvor hyppig du har anfall. Fagpersonell vurderer forløpende om det er registrert tilstrekkelig anfall til at undersøkelsen kan avsluttes. 
 
Ventetiden under registreringen kan oppleves lang. Det meste av tiden må tilbringes i nærheten av seng, men du kan se på TV,  spille dataspill, lese bøker og lignende. Du blir liggende på overvåkningsstuen til mange nok anfall er registrert.  Etter intrakraniell registrering vil de som har hatt stripe- eller dybde-elektroder blir værende på Rikshospitalet i noen dager. Deretter blir de så overført til SSE eller lokalsykehus. Ventetiden mellom intrakraniell registrering og eventuell operasjon vil variere fra pasient til pasient avhengig av flere forhold, men vanligvis minst cirka 6 uker. Dette er for å redusere risiko for infeksjon. 
 
De som har hatt intrakraniell registrering med matteelektoder, hvor det viser seg at en epilepsioperasjon er mulig, blir oftest operert samtidig som matten fjernes. Du blir da sendt til SSE etter ca. 4 dager, og kan reise hjem etter ca. 10 dager.

Innleggelse for epilepsioperasjon

Innleggelse for epilepsioperasjon foregår på nevrokirurgisk sengepost ved Rikshospitalet. Der får du informasjon om operasjonen av nevrokirurg og sykepleier, tilsyn av anestesilege og blodprøvetaking.
 
Dagen før epilepsioperasjonen kan det bli en del venting. Om kvelden må du vaske håret og vaske deg med bakteriedrepende såpe (Hibiscrub). 
 
Du kan ikke spise eller drikke noe de siste seks timene før operasjonen.
 

Medisiner

Du skal ta epilepsimedisinene dine som vanlig og kan svelge disse med litt vann.

Under

Operasjonen skjer i full narkose. Operasjonens lengde varierer fra pasient til pasient. Noen operasjoner varer i 2 timer, mens andre kan ta 8‐9 timer.
 
Hvilken operasjonsmetode vi bruker er avhengig av hvor epilepsien har sitt startpunkt og hvilke anfallstype(r) du har.

Håret blir som regel barbert bort kun i operasjonssnittet. Snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd.

Etter

Like etter operasjonen kan du av og til merke noen endringer med tanke på språk og hukommelse:
  • Hvis en del av tinninglappen er fjernet, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker, og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen, og vanskene minsker vanligvis etterhvert.
  • Hvis operasjonen er gjort tett på et språkområde, kan noen oppleve å få vanskeligheter med å finne ord i en periode. Dette blir gradvis bedre etter hvert som hevelsen etter operasjonen går ned.
  • Hevelse rundt selve operasjonsområdet kan forekomme. Enkelte får forbigående fargeforandringer i ansiktet, spesielt rundt øynene.
Du kan spise og drikke når du er våken nok til det.
Etter operasjonen har de fleste smerter omkring operasjonssåret eller hodepine i noen dager. Dette kan lindres med smertestillende medisiner. Enkelte kan i tillegg være plaget med kvalme og redusert matlyst.
 
Da det er stor forskjell på operasjonene, må du avtale med nevrokirurg om når du kan begynne med vanlige aktiviteter igjen. Generelt anbefaler vi at du venter med å gjenoppta sportsaktiviteter de første 8 ukene etter operasjonen.
 
Vi anbefaler som regel at du fortsetter med epilepsimedisiner i noen år etter operasjonen. Hvis du blir anfallsfri vil din lege vurdere om du kan slutte med  epilepsimedisinen når du kommer på kontroll.
 
Resultatene etter epilepsioperasjon er generelt gode, men varierer med epilepsitype og hvor i hjernen anfallene starter. Mange blir helt anfallsfrie, og de som ikke blir anfallsfrie oppnår i de fleste tilfeller bedring etter operasjonen. 

Vær oppmerksom

Som ved alle operasjoner, er det en viss risiko knyttet til selve narkosen og en liten risiko for blødninger eller infeksjoner. De grundige utredningene før operasjonen skal forebygge risiko for skader på funksjoner som språk, hukommelse, syn, hørsel eller bevegelse (motorikk).

Har du fått fjernet en del av tinninglappen, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen og går over, som regel etter noen uker.

Er operasjonen gjort tett på et språkområde, kan noen få ordfinningsvansker en periode. Dette blir gradvis bedre ettersom hevelsene etter operasjonen går ned.