Kladribin-behandling ved multippel sklerose

Behandling med kladribin kan startes etter at du og legen din har funnet indikasjon. Før du kan starte med behandlingen må du ta blodprøver. Dette er blant annet for å undersøke om du har gjennomgått vannkopper, tuberkulose, hepatitt B og C og HIV. Nevrologen din lager en behandlingsplan og lager resept på tablettene du skal ta, dosert etter vekt.

Du får resept på medikamentet fra legen din og en plan for hvor mange tabletter du skal ta i de aktuelle behandlingsukene.

Du skal ta medikamentet som to korte tablettkurer over to uker. Se fremgangsmåte nedenfor.

Vaksiner

Vi anbefaler at du unngår vaksiner som inneholder levende smittestoff (for eksempel gulfebervaksine) under behandlingen og frem til lymfocyttnivået i blod er >0.8 x10⁹/L. Vanlig influensavaksine er ikke basert på levende smittestoff og vi anbefaler at du mottar influensavaksinen årlig i forkant av influensasesongen. Vi anbefaler pneumokokkvaksine hvert 6. år til deg over 65 år. Se egen informasjon om koronavaksiner ved MS (https://www.ous-research.no/nevrovax). Snakk med nevrologen din om eventuelt behov for andre vaksiner. Det kan være lurt å vente et par dager mellom vaksine og kladribin-tablett-inntak for å forhindre forveksling av bivirkninger.

Graviditet

Snakk med nevrologen din om du planlegger å bli gravid.  Medikamentet har vist fosterskadelige effekter i dyreforsøk og derfor anbefaler vi å vente seks måneder fra siste tablett med kladribin til befruktning for både kvinner og menn som forsøker å bli gravide. Vi anbefaler å vente minst to uker etter fødsel med reoppstart med behandling etter fødsel. Det er ukjent om kladribin går over i morsmelk de første dagene etter tablett inntak, derfor anbefaler vi å ikke amme før en uke etter siste tablett.

Forskning

Vi ønsker å registrere personer som behandles med kladribin i Nasjonalt MS Register og Biobank og du vil bli forespurt om å delta i forskning for at vi skal lære mer om både MS og MS-behandling.

Du blir kalt inn til regelmessige radiologiske undersøkelser (MR av hjernen og ev ryggmarg) for å kunne vurdere behandlingens effekt. Den første undersøkelsen etter behandling er aktuell etter 3-6 måneder, deretter vanligvis årlig.

Sykepleier ved nevrologisk poliklinikk følger deg opp i etterkant av behandlingen. Du kalles inn til blodprøver etter behandlingen og i forkant av hver nye tablettbehandling. Behandlingsplan lages individuelt, men de fleste tar blodprøver etter 3, 6 og 11 måneder etter oppstart og året etter. Deretter tar man ofte blodprøver frem til lymfocytter er innenfor normalområdet.

Du blir kalt inn til legekontroll i løpet av de første 3-6 måneder etter oppstart av behandling og senere årlig, eller oftere ved behov.

Bivirkninger

De fleste får ingen bivirkninger av tablettinntaket og lever som vanlig. Noen vil merke litt økt slitenhet omtrent 3 måneder etter oppstart. Vanligvis er dette forbigående. 

Kladribinkan gi økt risiko for reaktivering av noen virusinfeksjoner, som herpes simplex (munn- eller genitalsår) og herpes zoster (helvetesild). Det skyldes at kladribin midlertidig undertrykker noen typer immunceller.

Hvis du har vært mye plaget av munn- eller genitalsår, kan du få forebyggende behandling mot nye utbrudd. Hvis du få utbrudd etter behandlingen, skal legen ha lav terskel for å behandle deg med tabletter.

Noen typer virusinfeksjoner kan bli mer alvorlige med kladribin-behandling. Hvis du ikke har hatt vannkopper, bør du vaksineres mot vannkopper før oppstart. Legen din vil kontrollere dette med en blodprøve.

Hvis den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk, kan produksjonen av blant annet hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen bli lavere enn vanlig. Det kan medføre sår i munnen og økt risiko for infeksjoner (se over). Blodprøvekontroller vil påvise om den dempende effekten på immunsystemet er for sterk.

Fordi legemidlet er utprøvd i begrenset omfang ved nevrologiske sykdommer, er bivirkninger ved lengre tids bruk ikke tilstrekkelig klarlagte. Det er til nå ikke sett økt risiko for kreftsykdom ved denne behandlingen, men det kan ikke utelukkes at langtidsbehandlingen med kladribin kan påvirke utviklingen av kreftsykdommer.