• Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 31.10.2025
Ansvarlig foretak: Oslo universitetssykehus
Behandling

Multippel sklerose (MS) – behandling med rituximab

Rituksimab (Mabthera®/Rixaton®) er et legemiddel som brukes ved immunmedierte lidelser som leddgikt og multippel sklerose (MS). Rituksimab er det medikamentet som brukes oftest mot MS i Norge i dag. Det regnes formelt som utprøvende behandling og alle som behandles mot MS med rituksimab skal registreres i Norsk MS-register. Rituksimab binder seg til en type hvite blodlegemer (B-lymfocytter), og gjør at disse cellene fjernes fra blodbanen. Dette medfører at den skadelige betennelsesaktiviteten dempes eller opphører. Vanligvis inntrer behandlingseffekten i løpet av 6-12 uker.

Multippel sklerose (MS)

Før

Behandling med rituksimab kan startes etter at du og legen din har funnet indikasjon. Du må ta blodprøver før behandlingen, blant annet for å undersøke om du har gjennomgått tuberkulose, hepatitt og HIV. Nevrologen din lager en behandlingsplan og sykepleier kaller deg inn til behandling. Mange får behandling hvert halvår i en periode, før man går over til årlig behandling eller behandlingen avsluttes.

Vaksiner

Vi anbefaler at du unngår vaksiner som inneholder levende smittestoff, som gulfebervaksine. Vanlig influensavaksine er ikke basert på levende smittestoff og vi anbefaler at du mottar influensavaksinen årlig i forkant av influensasesongen. Vi anbefaler pneumokokkvaksine. Snakk med nevrologen din om eventuelt behov for andre vaksiner. 
 
 
Du får best antistoffrespons ved å ta vaksine et par uker før oppstart med rituksimab, eller den siste måneden før neste rituksimab-kur. Vi anbefaler å unngå vaksinering samme dag som rituksimab-behandling for å unngå forvirring med tanke på eventuelle bivirkninger, men det er ikke noe medisinsk i veien for å motta vaksine samme dag som behandlingen.

Graviditet

Snakk med nevrologen din hvis du planlegger å bli gravid. Som hovedregel anbefaler vi ikke behandling i svangerskap, men det er ikke nødvendig med opphold etter siste rituksimab-infusjon før kvinner forsøker å bli gravide. Det er ikke vist noen skade på fosteret ved behandling med rituksimab rett før eller under svangerskap, men barnet kan bli født med litt lave B-celler dersom mor behandles med rituksimab i de siste to trimestrene. Vi anbefaler å vente to uker etter fødsel med ny oppstart med behandling etter fødsel. Det er ingen holdepunkter for at det er farlig å amme etter rituksimab-behandling. Det er heller ingen holdepunkter for at menn skal ta noen forholdsregler i forbindelse med befruktning.
Barn til deg som har fått rituksimab før svangerskapet eller rett i etterkant av svangerskapet kan følge vanlig barnevaksinasjonsprogram. Hvis du har blitt behandlet med rituksimab i siste del av svangerskapet, skal det gjøres individuelle vurderinger før vaksinering av barnet de første 6 måneder etter fødsel.

Forsiktighetsregler

Blodtrykksmedisiner

Hvis du bruker blodtrykksmedisiner, gjør din lege en vurdering om du skal unngå å ta disse de siste 12 timer før infusjon. 

Hjertesvikt eller hjertesykdom

Rituksimab skal ikke brukes hvis du har alvorlig hjertesvikt eller annen alvorlig ukontrollert hjertesykdom. Gi beskjed til din lege hvis du har eller har hatt hjertesykdom som angina pectoris (brystsmerter), hjertesvikt eller om du har hatt pusteproblemer.  Din lege vil gjøre en vurdering om du likevel kan få Rituksimab.  

Tuberkolose, hepatitt B, C eller HIV-infeksjon

Hvis du har eller har hatt tuberkulose, hepatitt B, C eller HIV-infeksjon, kan den blusse opp igjen under rituksimab-behandling. Derfor kontrolleres dette før oppstart og du må si fra om du utsettes for smitte. Ved pågående eller mistenkt infeksjon må planlagt infusjon utsettes. 

Kirurgi

Hvis du skal gjennomgå et planlagt kirurgisk inngrep, bør tidspunktet vurderes i forhold til rituksimab-kur. Dersom det er mulig, kan det være lurt å planlegge kirurgi i perioden rett før neste kur. Snakk med legen din om dette.

Før du kommer til behandling

Det er lurt å spise frokost på forhånd, og å ta med ekstra drikke, matpakke og noe å gjøre (bok, laptop med høretelefoner eller lignende). 

Under

Rituksimab blir gitt intravenøst. Første dose er vanligvis 1000 mg og tar ca. 3-5 timer. Neste behandling er som regel en dose på 500 mg og tar ca. 1 - 2 timer. Hastigheten på kuren justeres vanligvis opp etterhvert. 

Under behandlingen og de første timene etterpå er det vanlig med lett ubehag, som kløe/sårhet i halsen, feber og hodepine. For å redusere disse bivirkningene får du medisiner før behandlingen starter (antihistamin og paracetamol, og i noen tilfeller metylprednisolon). Du kan forebygge bivirkninger ved å spise frokost og ved å drikke varm eller kald drikke under infusjonen. Sjeldnere bivirkninger er blodtrykksendringer, hjertebank, kvalme, pustebesvær og skjelvinger. Vi kontrollerer blodtrykk og puls før oppstart og en sykepleier vil alltid være tilgjengelig for å se til deg.
 
De fleste får behandling på nevrologisk dagbehandling i et rom med flere pasienter. Du får en god stol å sitte i, og noe å drikke.

Etter

Etter den første behandlingen vil du være til observasjon i 30-60 minutter før du kan gå hjem. De fleste er i fin form neste dag og kan gjøre vanlige aktiviteter, men det kan være lurt å ta det litt rolig de første dagene etter infusjon. Du får sykemelding på behandlingsdager og for ytterligere dager ved behov. 

Bivirkninger

Rituksimab kan gi økt risiko for infeksjoner (for eksempel urin- og luftveisinfeksjoner). Dette skyldes at rituksimab svekker beskyttelsen mot mikrober i minst 6 måneder etter hver kur. Kontakt fastlegenhvis du får feber eller andre tegn på infeksjon, som for eksempel:

  • vedvarende hoste
  • vond hals
  • uvanlig slapphet
  • nattesvette
  • svie ved vannlating som varer i mer enn tre dager. 

I svært sjeldne tilfeller (hos ca 4 av 100 000) kan det forekomme alvorlige infeksjoner i hjernen. Ta derfor kontakt med lege dersom du/dine nærmeste opplever at du har symptomer/tegn som: 

  • nedsatt hukommelse
  • vansker med å tenke/konsentrere deg
  • følelse av svakhet/mindre førlighet
  • synsendringer
Hvis den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk, kan produksjonen av blant annet hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen bli lavere enn vanlig. Det kan medføre sår i munnen, feber og økt risiko for infeksjoner (se over). Hvis du får feber og nedsatt allmenntilstand må du ta kontakt med lege. Blodprøvekontroller vil påvise om den dempende effekten på immunsystemet er for sterk. 
 
Fordi legemidlet er utprøvd i begrenset omfang ved nevrologiske sykdommer, er bivirkninger ved lengre tids bruk ikke tilstrekkelig kartlagt. Det er til nå ikke sett økt risiko for kreftsykdom ved denne behandlingen, men det kan ikke utelukkes at langtidsbehandlingen med rituksimab kan påvirke utviklingen av kreftsykdommer.

Oppfølging 

Du blir kalt inn til regelmessige radiologiske undersøkelser (MR av hjernen og eventuelt ryggmarg) for at vi skal kunne vurdere effekten av behandlingen. Den første undersøkelsen etter behandling er aktuell etter 3-6 måneder, deretter vanligvis årlig.
Du må ta blodprøver i forkant av hver rituksimab-kur. Du får en behandlingsplan tilpasset deg, men de fleste gjennomgår ny kur hver 6. måned de første ett til to årene, og deretter årlig en periode. 
Du blir kalt inn til kontroll i løpet av de første 3-6 måneder etter oppstart av behandling og senere årlig eller ved behov.
Sist faglig oppdatert 31.10.2025