Pasientinformasjon i fellesinnhold

Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Se pasientinformasjon fra ditt sykehus

Godkjent dato: 01.09.2023

Ansvarlig foretak: Oslo universitetssykehus

Behandling

Vekststopp ved benlengdeforskjell (epifysiodese)

Epifysiodese er en kirurgisk teknikk som brukes hos barn for å stoppe veksten i en knokkel for å utligne en benlengdeforskjell. Tidspunktet for prosedyren er avhengig av kjønn, alder, årsaken til ulik benlengde, hvor stor benlegdeforskjellen er og kommer til å bli ved vekstslutt.

I hver ende av lårbena og leggbena dine sitter det vekstskiver som sørger for at bena dine vokser. Noen ganger kan bena vokse ujevnt og man får en benlengdeforskjell.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Hensikten med behandlingen er å utligne en benlengdeforskjell. Med epifysiodese kan vi stoppe veksten i vekstskivene i det lange benet slik at det korte benet kan ta igjen det lange benet. Det er ulike teknikker som brukes, men den mest brukte metoden er oppdrilling av vekstskiven for permanent lukking. Målet med behandlingen er at du ender opp med en utligning av benlengdeforskjell til under en cm ved vekstslutt.

Henvisning og vurdering

Fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning. Vi gjør en utredning for å finne ut om du trenger denne behandlingen og eventuelt hvilken behandling som kan være riktig for deg.

Før

Hvordan kan jeg forberede meg?

Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse. Hvis du i forkant av behandling må gjøre noen forberedelser, vil informasjon om dette være lagt ved i innkallingsbrevet du får.

Under

Hvordan foregår behandlingen?

Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.

Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må barnet faste. Hvis barnet ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal ikke barnet spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Spedbarn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal barnet unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Barnet kan drikke klare væsker frem til 1 time før operasjon/undersøkelser: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Barnet kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Morsmelkerstatning: Stoppes 4 timer før
Morsmelk: Stoppes 3 timer før
Drops og tyggegummi, røyk og snus: Stoppes 2 timer før
Klare væsker: Stoppes 1 time før

Hvis barnet likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det.

Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får dere i så fall beskjed om.

Selve operasjonen

På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Du som er under 18 år kan ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen.

Selve operasjonen foregår i generell anestesi. Ved hjelp av røntgen identifiseres vekstskiven. Det lages en liten åpning i huden på begge sider av vekstskiven. Deretter åpnes vekstskiven med drill og ortopeden ødelegger 1/3 av vekstskiven på hver side, hudsnittet lukkes med sting som ikke behøver å fjernes.

Gjør det vondt?

Det kan være noe smerter i etterkant av operasjon. Det settes lokalbedøvelse i sårene og det er vanligvis ikke behov for mer smertestillende enn Paracet og medisiner med betennelsesdempende virkning (NSAID-medisiner) etter operasjonen.

Hvor lenge varer behandlingen?

Selve operasjonen vil vare mellom 30-45 min. Du må regne med å være innlagt cirka tre dager på sykehuset.

Annen informasjon om behandlingen

Ved Oslo universitetssykehus bruker vi rutinemessig hudsnitt og oppdrilling av vekstskivene.

Etter

Hva skjer etterpå?

Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Det legges vanlig bandasje og til slutt en kompresjonsbandasje som kan fjernes etter to-tre dager.

Fysioterapi

Du vil få tilbud om fysioterapi dagen etter operasjon. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, gjøre øvelser for operert ben og øve på krykker. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Det er som regel ikke behov for fysioterapi når du kommer hjem.

Restriksjoner

Du kan bevege deg fritt og belaste benet fullt, men ofte brukes krykker i sju til 10 dager med belastning til smertegrensen. Du skal unngå kontaktidrett i åtte uker etter operasjonen.

Må jeg ta medisiner?

Noen har behov for smertestillende opptil en uke etter operasjonen. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped.

Bivirkninger og komplikasjoner

Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet. Du skal unngå kontaktidrett i åtte uker grunnet økt risiko for brudd. I noen tilfeller fortsetter veksten til tross for kirurgi, enten på begge sider eller bare den ene siden, og operasjonen må gjentas. Dette finner vi vanligvis ut ved seks-måneders kontroll, som det er viktig at du kommer på.

Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

Du kommer til kontroll på poliklinikken etter seks måneder, med røntgen.

Oppfølging

Du vil følges videre på poliklinikken til du er ferdig utvokst for å vurdere resultatet og kontrollere at det ikke er behov for ytterligere tiltak.

Vær oppmerksom

Faresignal: Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon.