Polymyalgia revmatika

Symptom

Dei mest typiske kjenneteikna ved polymyalgia revmatika er verk i begge skuldrer eller hofter, eller i både skuldrer og hofter, og dessutan plagsam kjensle av at heile kroppen er stiv i minst éin time om morgonen. Stivleiken kan vere så ille at mange kan ha problem med å komme seg ut av senga, kle på seg og løfte armane over hovudet.

Nokon får også lette betennelsar i andre ledd, som hender, kne eller anklar. Det er også vanleg med teikn på generell sjukdom der mange kjenner seg trøytt og slapp og har feber. Ved blodprøvetaking finn vi nesten alltid høg senking og/eller CRP.

Nokre personar med PMR har samtidig betennelse i store blodårar, det som blir kalla kjempecellearteritt eller storkarvaskulitt. Vanlege symptom på kjempecellearteritt er tinningsmerte/hovudverk, tyggesmerte og eventuelt synsforstyrring (dobbeltsyn, tåkesyn, skugge i synsfeltet eller forbigåande synstap). Det er viktig å kontakte lege straks, om du får slike symptom.

Utgreiing

PMR blir vanlegvis utgreidd av fastlege. Dersom det er usikkerheit om diagnosen, eller dårleg effekt av behandlinga, bør fastlege diskutere med eller vise til revmatolog.

Dersom sjukdomsbildet endrar seg, kan det bli aktuelt med undersøking hos revmatolog med tanke på underliggande leddgikt eller kjempecellearteritt.

Fastsetting av diagnose

PMR-diagnosen blir stilt når det er typiske symptom og høg CRP og senking, og det ikkje blir påvist andre sjukdommar som kan gi liknande symptom.

Typiske trekk ved sjukdommen:

sjukdomsstart etter 50 år
raskt innsettande symptom
symmetrisk smerte og stivleik i nakke/skulder/hofteparti
forhøgd senking og CRP
rask betring etter behandlingsoppstart med Prednisolon

Behandling

Behandlinga for PMR er Prednisolon, og startdosen for dei fleste er 15 mg dagleg. Dette gir i dei fleste tilfelle svært god betring av symptoma i løpet av få dagar. Dosen blir trappa ned over veker og månader til den lågaste dosen som gir rimeleg fråvær av PMR-symptom, vanlegvis er det 5 mg dagleg. Prednisolon er eit steroid (kortison) som er knytt til risiko for fleire biverknader, inkludert vektauke, hjarte- og karsjukdom, diabetes og beinskjørheit. Det er derfor viktig å ønske å bruke den lågaste effektive dosen for å minimere risikoen for biverknader.

Mange opplever auka symptom ved nedtrapping eller avslutning av behandlinga, og det kan bli nødvendig med mellombels doseauke. Avtal dette med fastlegen din. Vanlegvis vil Prednisolonbehandlinga kunne avsluttast eller haldast svært låg etter 1–2 år. I sjeldne tilfelle er det nødvendig med anna immundempande behandling i tillegg.

Bruk av Prednisolon over lang tid aukar risikoen for å få beinskjørheit. Det er viktig med dagleg tilskot av kalsium og vitamin D (f.eks. Calcigran Forte®). Medisin mot beinskjørheit kan vere nødvendig. Prednisolon kan auke risiko for diabetes, og blodsukkeret skal kontrollerast ved høge dosar.

Ved langtidsbruk av Prednisolon kan kroppen bli dårlegare til å auke produksjonen av hormonet kortisol så mykje som nødvendig i stressituasjonar.  

Du bør ta dobbel dose om du får feber og/eller akutt sjukdom. Om du får opp oppkast eller diaré som gjer at du ikkje held på tablettane må du oppsøke lege raskt for å få kortison intravenøst eller anna sprøyteform. Du går tilbake til vanleg dose eit par dagar etter at symptoma på annan sjukdom har gått tilbake.

Oppfølging

Oppfølging av PMR skjer i samarbeid mellom deg og fastlegen din. I starten av sjukdommen vil det vere tett oppfølging, så vil kontrollane bli sjeldnare når den sjukdommen har gått over i roleg fase. Dersom det er behov for anna immundempande behandling enn Prednisolon vil du i ein periode også ha oppfølging ved revmatologisk poliklinikk.

Personar med betennelsessjukdommar har auka risiko for hjarte-karsjukdom. Vi anbefaler derfor at du ber om time hos fastlege for risikovurdering når diagnosen blir stilt og seinare med den hyppigheita fastlegen anbefaler.

Sjølvhjelp

Det finst fleire enkle og ufarlege tiltak som ein kan gjere for å leve best mogleg med sjukdommen. Vi anbefaler å følge dei råda for fysisk aktivitet og kost som gjeld for heile befolkninga. Du kan lese meir om råda frå helsedirektorata på helsenorge.no.

Vaksinar

Vi anbefaler pneumokokkvaksine, og årleg vaksine mot influensa og covid-19. I tillegg få påfyll av barnevaksinar (difteri, stivkrampe, kikhoste og polio) kvart 10. år.