For den som har blitt utsatt for en alvorlig hendelse, er det normalt å få reaksjoner som er beskrevet her. Vanligvis blir reaksjonene svakere etter hvert som en får tid til å tenke over, forstå og bearbeide hendelsen. Minnene vil komme sjeldnere etter hvert, og bli mindre plagsomme enn de var i begynnelsen.
Akutt reaksjon – uvirkelighet
I den første tiden etter hendelsen har mange en følelse av uvirkelighet. En vet at hendelsen har skjedd, men den kjennes likevel uforståelig ut. Mange beskriver en følelse av indre tomhet og følelsesmessig «nummenhet». Det kan av og til være vanskelig å huske vesentlige deler av det som hendte. Men etter hvert som tiden går blir hele forløpet i hendelsen tydeligere, og da kommer ofte de sterkeste reaksjonene.
Påtrengende minner/bilder
Det er vanlig at en i tankene vender tilbake til det som hendte, uansett om en vil eller ikke. Minne i form av syner/bilder kan oppleves så virkelige, at en kan få ei følelse av å være tilbake i hendelsen igjen. Slike påtrengende minner kan komme tilbake i både våken og sovende tilstand, og akkurat i overgangen mellom søvn og våken tilstand.
Indre uro og sårbarhet
En sterk indre uro og følelse av sårbarhet er vanlig. Disse følelsene kan bli sterkere og mer plagsom i en tid framover, parallelt med at en i minnet gjenopplever det som hendte. Det kan ofte vere vanskelig å ikke tenke på de ubehagelige opplevelsene en har hatt. Den indre uroen kan føre til at en blir rastløs, får problem med å sitte stille og konsentrere seg. Noen blir mer utålmodige og irritable enn de ellers pleier å være. Andre kan får problemer med i det hele tatt å gjøre noe som helst.
Ulike kroppslige reaksjoner
Det er vanlig og naturlig å ha kroppslige reaksjoner som skjelvinger, svettetokter, hodeverk, svimmelhet, en følelse av å skulle svime av, appetittmangel, trøtthet, og spenninger/smerter i muskler: først og fremst i bryst, skuldre og nakke.
Katastrofefølelse
For mange blir tryggheten i livet rasert når en har blitt utsatt for en alvorlig hendelse. En del opplever at en blir mer på vakt, og skvetter ved hver minste lyd. Den ubehagelige følelsen av uro og redsel kan etter hvert føre til at en blir redd for på ny å blir utsatt for noe katastrofalt eller ubehagelig, eller at noen i familien skal blir syke eller dø. Hos barn merker en dette mest ved at de blir mer «klengete» og har større behov for nærhet.
Søvnproblem og mareritt
Det kan være vanskelig å sove, og rett før en sovner kan de ubehagelige minnene dukke opp i tankene. Søvnen blir urolig, og det er ikke uvanlig å våkne ofte og tidlig. Noen opplever at hendelsen blir gjentatt i form av mareritt, eller marerittene kan handle om andre truende situasjoner enn de en har opplevd selv. Mange erfarer at en blir mindre plaget av søvnløshet og mareritt med tiden.
Det kan hjelpe å snakke med noen om det som har hendt. Søvnproblemene pleier og å avta når en får bedre grep om det en faktisk har blitt utsatt for. Dersom søvnen fortsetter å være svært dårlig over tid, kan en bli sliten og irritabel. Det kan da være verdt å vurdere å få noe å sove på. Men det er viktig å vise forsiktighet når det gjelder bruk av sovemiddel.
Overlevelsesangst og skyldfølelse
For noen kan det føles svært ubehagelig å selv ha overlevd og kanskje klart seg uskadd, samtidig som familiemedlemmer, venner eller kollegaer ble skadd eller omkom. Dette kan føre til skyldfølelse, og at en ikke tillater seg selv å være glad og lettet over at en har overlevd og ikke blitt skadet. Følelsen av skyld kan også komme i sammenheng med at en har vært vitne til en alvorlig hendelse, og for eksempel senere begynner å gruble på om en kunne gjort noe for å forhindre hendelsen.
Forholdet til andre blir påvirket
Sinne og irritasjon er vanlige reaksjoner. Sinnet kan også rette seg mot nære og kjære uten at en mener det, noe som igjen forsterker skyldfølelsen. Noen kjenner behov for å trekke seg unna og være alene. Andre klarer ikke ensomheten, fordi de da er heilt overlatt til sine egne tanker og følelser.
Spørsmål om meiningen med livet
Når en har vært utsatt for en alvorlig og vanskelig hendelse, er det svært vanlig at en begynner å fundere over mål og meningen med livet. Ofte gjør en nye vurderinger av det en tidligere oppfattet som selvsagt.
