Kumelkproteinfri kost

Melk inneholder også melkesukker (laktose). Dersom man har laktoseintoleranse, er det melkesukkeret man reagerer på. Det er noe annet enn det som er beskrevet her.

Hva skal man se etter?

Det er viktig å lese ingredienslisten nøye. Dersom det er melk i en matvare skal dette stå på pakken med uthevet eller kursiv skrift. Det er viktig å være klar over at melkeprotein kan deklareres ulikt.

Følgende ord betyr at det er melkeprotein i matvaren:

Creme fraiche, fløte, fløteis, kasein, kaseinat, kjernemelkpulver, laktalbumin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, myse, mysepulver, natriumkaseinat, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, valle, vassle, yoghurt, yoghurtpulver, whey.

Husk at biola, cottage cheese, kefir, kesam, kulturmelk, kvarg, ost, yoghurt, skyr, smør og rømme er laget av melk. I tillegg må alle matvarer og retter være fullstendig fri for melkeprotein. Det kan f.eks. gjelde margarin, farsemat av kjøtt og fisk (pølser, kjøttkaker, fiskeboller), bakverk, strøbrød, strøkavring, sauser, supper og desserter. Mange ferdigvarer inneholder melk, og da må man unngå disse matvarene, finne alternativer eller heller lage maten fra bunnen av.

’Spor av melk’ tolereres av de aller fleste og tillates i et melkefritt kosthold.

Vær obs på at andre produkttyper som kosmetikk, medisin og tannkrem også kan inneholde melk.

Melkefri kost hos mor som ammer

Dersom mor ammer og må ha melkefri kost, er det viktig å få i seg nok kalsium og jod. Noen plantebaserte produkter, både drikker og yoghurtliknende produkter, inneholder tilsvarende mengde kalsium som kumelk. Velg gjerne en som også inneholder jod (f.eks. Gryr).

Andre melkefrie kilder til jod er bl.a. hvit saltvannsfisk og skalldyr, i tillegg til pålegg som egg, makrell i tomat, tunfisk og kaviar.

Ofte trenger mor tilskudd av kalsium og jod. Næringsinntaket bør vurderes opp mot behov på 900 mg kalsium og 200 µg jod.

Barn som får melkeerstatning

Spedbarn som ikke får morsmelk anbefales en fullverdig morsmelkerstatning frem til 3 års alder. Førstevalget er oftest et hydrolysat som inneholder oppdelt melkeprotein. Noen få barn blir ikke helt symptomfrie på en hydrolysert melkeerstatning, og trenger derfor en melkeerstatning basert på aminosyrer. Dette må avklares med lege.

Foreldre må gi barnet tid til å venne seg til smaken.

Noen praktiske tips:

Gi melken når barnet er sultent og tørst.
Det kan være lurt at en annen enn den som vanligvis gir melken, gir de første flaskene.
Dersom man blander melkeerstatning med annen mat, kan det lette introduksjon av smaken.
Hvis barnet er stort nok til å holde flasken selv, kan det være nyttig å gi melken fra tutekopp.

Smaktilsetninger anbefales ikke, men kan brukes i begynnelsen for å venne barnet til smaken, f.eks. tilsette litt sukker el. vaniljesukker. Man kan begynne med en liten mengde, f. eks. 1 ts. pr. flaske, og redusere gradvis etter hvert som barnet vennes til den nye smaken. Alternativt kan man blande den nye melken med morsmelk, og gradvis øke mengde ny melk i blandingen.

Det er ønskelig at større barn forsetter å drikke melkeerstatning frem til de utvikler toleranse for melk. Pulveret kan etterhvert også blandes i mat dersom volumet blir for stort til å drikke.

Dersom barnet ikke liker melkeerstatning, bør plantebaserte produkter benyttes. Velg fortrinnsvis plantedrikk som er tilsatt kalsium og jod (f.eks. Gryr el. havredrikk), eller andre produkter tilsatt kalsium.

Rismelk frarådes til barn under 6 år pga. lavt næringsinnhold og uønsket innhold av uorganisk arsen.

Anbefalt mengde melkeerstatning (eventuelt plantedrikk) avhenger av produktet og barnets alder. Behov for kosttilskudd må vurderes i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Barnegrøt

Nestlé Sinlac specialgrøt og EnaGo og Semper mjölkefri gröt med mais og banan er melkefrie barnegrøter som er beriket med jern. I tillegg er Holle økologiske barnegrøter melkefrie, men ikke tilsatt ekstra jern.

Grøt kan også lages selv av f. eks. havremel, hirse og sammalt hvete. Bløtlegg gjerne kornet over natten for best utnyttelse av næringsstoffene. For å øke opptaket av jern kan man gjerne ha litt mat rik på vitamin C i måltidet, som jus, fruktmos på grøten eller litt frukt i tillegg.

Det er lurt å variere typer grøt, og lag gjerne grøten på melkefri morsmelkerstatning istedenfor vann, spesielt de grøtene som ikke er jernberiket.

Erstatninger for meieriprodukt

Det finnes mange melkefrie alternativer til matvarer som vanligvis inneholder melk. Eksempler på dette er soyayoghurt, soyais, saftis, sorbet, fløteerstatninger, melkefri margarin, pølser, leverpostei, kjeks og sjokolade.

Melkefrie morsmelkerstatninger kan også brukes til å lage matvarer. Se produsentenes nettsider for oppskrifter.

Melkefrie pålegg

Rent kjøtt/kjøttpålegg (f. eks. skinke, hamburgerrygg, kalkun/kyllingpålegg, roastbiff, fårepølse)
Ren fisk/fiskepålegg (f. eks. makrell i tomat, kaviar, tunfisk, laks, sild, sardiner)
Egg, majones, majonessalater
Frukt/bær/grønnsaker (f. eks. bananmos, avokadomos, eple, rørte bær, tomat, agurk)
Søte pålegg (syltetøy, sjokoladepålegg uten melk (Sjokade), bananpålegg (Banos) og honning til barn over 1 år)
Nøttepålegg (peanøttsmør, mandelsmør, hasselnøttsmør, Nøtte)
Tartex (vegetarisk smørbart pålegg)

Bruk oljer eller melkefri margarin, som Soft Flora spesial.

Les alltid innholdsdeklarasjonen, da produktene kan forandre seg.

Melkeerstatninger som IKKE kan brukes ved kumelkallergi

Laktoseredusert- og fri melk
Melk fra andre dyr (geit, sau, hest, bøffel)
Uhomogenisert melk og økologisk melk
Vanlige morsmelkerstatninger som NAN og HIPP
Delvis hydrolyserte produkter

Råd ved provokasjon

Det er viktig at barn ikke har unødvendige kostrestriksjoner, og toleransen for melk er vanligvis noe som utvikles med årene. Derfor bør barn med kumelkproteinallergi eksponeres for melk jevnlig etter anbefaling fra lege, f. eks. hver 6. måned. Generelt anbefales det i første omgang å gi litt varmebehandlet melk, f. eks. i kjeks.

Mer informasjon

www.helsenorge.no/sykdom/astma-og-allergimat/Mat-og-melkeallergi
www.naaf.no – Norges Astma- og Allergiforbund
matportalen.no – Mattilsynets publikumsside
www.allergimat.no – Nettbutikk med allergivennlig mat
www.allergikost.no – Oversikt over nye produkter
https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/fast-fode-til-babyen/ – Kostråd til spedbarn

Mange produsenter har lister over hvilke produkter de har som er melkefrie. Sjekk på produsentenes hjemmeside eller ta kontakt.