Irrigasjon i kolostomi

Hos personer uten tarmstomi bidrar lukkemusklene til å kontrollere når avføringen tømmer seg fra endetarmen. Slik er tarmtømmingen i stor grad viljestyrt. Hos personer som lever med tarmstomi, er lukkemusklene derimot fjernet eller koblet ut. Da kan ikke den stomiopererte styre når avføringen skal tømme seg fra tarmen.

Tarmtømming styres også av tarmbevegelser, som stimuleres av aktivitet og matinntak. Dette er faktorer som også gjelder den stomiopererte. Ved å være oppmerksom på dette kan man kjenne seg mer forberedt. Tarmtømmingen vil derimot ikke være viljestyrt, og avføringen vil komme spontant hos den stomiopererte. Det å ikke ha kontroll på når stomiposen fyller seg, kan for noen oppleves som en belastning i hverdagen. For dem det berører, kan skylling av tykktarmen (irrigasjon) i stomi være aktuelt for å oppnå en kontrollert tømming av tarmen. Dette kan utføres av personer som lever med kolostomi (utlagt tykktarm) med fast formet avføring, etter grundig opplæring fra kyndig personell og godkjenning fra lege.

Hensikt

Hensikten med irrigasjon er å oppnå økt kontroll over eget tarmtømmingsmønster. For noen kan dette gi økt forutsigbarhet, økt frihetsfølelse, og redusere bekymringer i en ellers hektisk hverdag. Irrigasjon gir også muligheten til å benytte mer diskré stomibandasjer mellom tømmingene og ved problemer med forstoppelse.

Hva er irrigasjon?

Når man irrigerer i stomi, skyller man nedre del av tykktarmen med kroppstemperert vann inn i stomien, ved bruk av et eget ekstrautstyr. Selve prosedyren kan ta 30-60 minutter, inkludert forberedelser. Dette er fordi tarmen bruker tid på å tømme seg skikkelig i etterkant av tarmskyllet, og avføringen kan komme i etapper. For å oppnå god effekt forutsettes det at irrigasjon blir utført regelmessig, og til cirka samme tid på dagen (+/- et par timer). Ofte blir irrigasjon gjort hver 2. dag, med mål om å unngå å tømme tarmen mellom skyllene.

Hvem kan irrigere i stomi?

Irrigasjon i stomi bør i utgangspunktet bare utføres av personer som har fått lagt fram en kolostomi av nedre del av tykktarmen, og som har fast formet avføring.

Før man setter i gang med irrigasjon i stomi bør man tenke over hvorvidt man er motivert for dette, og om forholdene ligger til rette for at prosedyren kan utføres regelmessig. Man bør ha egnede toalettforhold, hvor man har plass til å benytte utstyret og kan okkupere toalettet uforstyrret i 1 time hver 2. dag. Ettersom prosedyren er noe tidkrevende og bør utføres til cirka samme tidspunkt hver gang, bør man tenke over hvorvidt det er rom for å sette av tid til dette, og når på døgnet som egner seg best for den enkelte.

Normalt begynner man ikke opplæring i irrigasjon før det har gått noen måneder etter operasjon. Dette er for at den opererte skal kunne gjøre seg kjent med stomien, og få tid til å bli trygg på vanlig stomistell først.

Ofte vil pasienten få informasjon om irrigasjon under kontroller det første året etter stomioperasjon, men om det skulle ønskes på et senere tidspunkt, er det mulig å ta kontakt med en stomiklinikk.

Forberedelser

Før man setter i gang med irrigasjon i stomi, må prosedyren være skriftlig godkjent av lege, da det finnes sykdomstilstander der det ikke er anbefalt med irrigasjon. Legen skriver samtidig resept på irrigasjonsutstyr, og det blir bestilt en startpakke før opplæring. Utstyret fås på blå resept, som betyr at utgiftene helt eller delvis blir dekket av folketrygden (reseptkode 5051101).

Før man setter i gang med tarmtømming ved irrigasjon i stomi, må man ha gjennomgått grundig opplæring hos stomi- og kontinenssykepleier eller annet kyndig helsepersonell. Disse kan gi oppfølging i starten. Korrigering av prosedyren underveis kan bli nødvendig.

Fordeler

Økt kontroll på tarmtømmingene, økt forutsigbarhet, økt trygghet i hverdagen.
Mer diskré bandasjer kan benyttes, som minipose eller stomicap.
Mange opplever mindre luft- og lydproblematikk.
Stomiposen kan oppleves mindre sjenerende i samlivet.
Redusert fare for sår hud rundt stomien.
Kan hjelpe mot forstoppelse.
Kan være en god løsning om bandasjeringen oppleves vanskelig, eksempelvis ved lekkasjeproblematikk, ugunstig plassering av stomien, eller ulike hudtilstander rundt stomien.
Kan være en fordel for dem som driver med sport/annen fysisk aktivitet, for å unngå sjenanse fra stomiposen.

Ulemper

Effekten av irrigasjon kan være individuell, og kan derfor ikke garanteres.
Det kan ta tid før tarmen kommer inn i et regelmessig tarmtømmingsmønster.
Det anbefales å sette av 1 time.
Bør utføres på cirka samme tid på døgnet hvert skyll (+/- et par timer). Dette må passe inn i hverdagen.
Kan være utfordrende å finne tid og egnet sted på reise.
Kosthold kan påvirke avføringskonsistensen og gi redusert effekt av irrigasjon ved løs avføring. Dette kan gi risiko for lekkasje.
Ved avslutning av irrigasjon kan noen oppleve problemer med tarmtømming.