Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 18.08.2026
Ansvarlig foretak: Oslo universitetssykehus
Behandling

Åpen hjerteoperasjon

Åpen hjerteoperasjon utføres ved at brystkassen åpnes. Via åpning i brystbenet utføres kirurgien på hjertet og hovedpulsåren (aorta). Under operasjonen er du koblet til en hjerte‐lunge-maskin som sørger for at hjernen og resten av kroppen får oksygenrikt blod.

Ved koronarsykdom er blodtilførselen til hjertet nedsatt fordi en eller flere blodårer er innsnevret eller helt tilstoppet. Ved å lede blodet forbi det innsnevrede området (bypass) ved hjelp av andre årer, får hjertemuskelen tilstrekkelig tilførsel av oksygenrikt blod. Dette gjør at hjertet klarer å pumpe slik det skal, og opprettholde normal blodforsyning til kroppen. Operasjonen har til hensikt å bedre leveutsiktene og lindre hjertekrampe (Angina).

Klaffeoperasjon gjøres på grunn av forsnevring (stenose)eller lekkasje (insuffisiens) av en eller flere hjerteklaffer. Behandlingen består av å bytte ut den syke klaffen med en biologisk eller mekanisk hjerteklaff, eller reparere den skadde klaffen (klaffeplastikk). Hensikten med operasjonen er å bedre din livskvalitet og leveutsikter, og bidra til at du orker mer i hverdagen. Operasjon på hovedpulsåren (aorta) gjøres på grunn av et aortaaneurisme (avgrenset utvidelse av åreveggen i aorta). Hensikten med operasjonen er å stoppe utvidelsen og reparere aorta.

Bilde av brystkasse med hjerte. Grafisk bilde

Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

Før

Du vil få et eget innkallingsbrev. Her står det

  • beskjed om operasjonsdato. 
  • hvor du skal opereres.
  • når du skal møte opp til innleggelse.
  • hvilke medisiner du eventuelt skal slutte med før operasjonen.
  • lenke til "Skjema om helseopplysninger" ved sykehusbesøk. Vi ønsker at du fyller ut dette før innleggelse. (For OUS går denne lenken til Helsenorge.)
  • eventuelt lenker til annen informasjon, som informasjonsfilmer eller andre nettsider.

Det kan være du blir bedt om å komme inn til forberedelser ved sykehuset noen dager før operasjonen, for så å reise hjem igjen og komme tilbake nærmere operasjonen.

Det er naturlig å ha mange spørsmål før en hjerteoperasjon, ikke vær redd for å ta opp det du lurer på med sykepleier/lege. Mens du venter på operasjonen kan det være lurt å bruke tiden til å lese igjennom informasjonen du har fått slik at du er godt forberedt når du
kommer til sykehuset.

Tannlegekontroll

Før du skal til klaffe- eller aortakirurgi er det viktig at du har vært hos tannlege. Sykdommer i munnhulen kan gi risiko for at bakterier går over i blodbanen og setter seg på den nye hjerteklaffen eller hovedpulsåren. Tannbehandling må være ferdig to uker før operasjon. Ta med deg bekreftelse fra tannlegen når du kommer
til sykehuset. Tannkontrollen er gyldig i 3 måneder. Utgifter til tannbehandling som forberedelse til operasjonen dekkes delvis av NAV.

Ved innleggelse

Forbered deg på å være innlagt på sykehus totalt 7–10 dager.

Vi anbefalerat du tar med deg:

  • innesko
  • løs bukse
  • sokker og undertøy
  • toalettsaker
  • medisiner for 3 dager

Etter operasjon får du medisiner på sykehuset. Verdisaker bør du la bli igjen hjemme. Eiendeler du tar med deg oppbevares på eget ansvar på avdelingen.

Kvelden før operasjonen

Håret må fjernes på operasjonsområdet, sykepleier vil hjelpe deg med dette. Du skal dusje og bruke såpe som du får du på sykehuset. Deretter legger du deg i ren seng, med rene sykehusklær. Ikke bruk smykker, neglelakk eller hudkrem.

Du skal faste fra kl 24. Det vil si at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse eller tygge tyggegummi/pastiller.

 

Under

Når du kommer til sykehuset vil du få informasjon fra sykepleier, fysioterapeut, kirurgen som skal operere deg og anestesilegen. Det blir tatt blodprøver, urinprøve, EKG, røntgenundersøkelse og eventuelt andre undersøkelser.

Du blir vekket av sykepleier. Tannpuss og toalettbesøk er nødvendig. Etter at du har vært på badet får du slappe av i sengen til du blir hentet til operasjonsavdelingen. Du får beroligende medisin av sykepleier. Det kan forekomme at operasjonstidspunktet av ulike grunner må forandres.

Lege viser pasient en modell av hjertet .Bilde

Foto: Oslo universitetssykehus.no/Shutterstock

Hvordan foregår behandlingen?

På operasjonsavdelingen får du en kanyle (tynt plastrør) i en blodåre og du blir lagt i narkose. Etter at du har sovnet legges det inn et urinkateter, du blir koplet til overvåkingsutstyr og pustemaskin. Det blir lagt inn flere kanyler i blodårene som brukes for å gi medisiner, ta blodprøver og kontrollere blodtrykket ditt. Før operasjonen avsluttes blir det lagt inn dren som skal fjerne blod og sårvæske det første døgnet, og pacemakertråder som blir fjernet før du reiser hjem.

Etter operasjonen flyttes du til postoperativ-/intensivavdelingen. Du er fortsatt koplet til en maskin som puster for deg. Så fort du er våken fjernes pustemaskinen og du puster selv. De første dagene trenger du ekstra tilskudd av oksygen. Du vil høre lyder fra maskiner rundt deg og fra andre pasienter og personal. Sykepleieren vil sørge for at du er godt smertelindret, og overvåker din tilstand nøye mens du får nødvendig hvile.

Det er viktig at du sier ifra om smerte og eventuell kvalme, slik at du får medisiner som demper dette. Du blir værende på postoperativ/intensivavdelingen så lenge det er behov for det. Det er anledning til å få besøk av dine nærmeste. Avdelingene har egne besøkstider.

Gjør det vondt?

Under operasjonen ligger du i narkose og vil ikke merke noen ting. Etter operasjonen er det vanlig å være litt sår og hes i halsen etter pusteslangen. Brystbenet er sydd sammen med ståltråder, og du vil ha et loddrett sår på brystet. Er du bypassoperert vil du også ha et langt sår på innsiden av det ene benet, som går fra foten opp til låret. Det er vanlig å kjenne sårsmerter, og du kan oppleve influensalignende symptomer som stølhet og verk i muskulaturen, kvalme og trøtthet.

Hvor lenge varer behandlingen?

Selve operasjonen tar vanligvis mellom 2–3 timer, men kan ta lenger tid. Dersom du har pårørende som lurer på om operasjonen din er ferdig kan de ringe direkte til avdelingen for informasjon.

Etter

Opptreningen starter dagen etter operasjon. Det er et mål å komme opp av sengen. Drenene i brystet blir fjernet av legen og er du i form til det, får du sitte i en stol og spise frokost. Deretter får du besøk av fysioterapeuten, som vil instruere deg i øvelser og lære deg teknikker for å hoste og røre på deg uten å belaste brystbenet. Dette er viktig for at brystbenet skal få gro ordentlig og bli like sterkt som før operasjonen. Det er viktig at du tar initiativ til å gjennomføre de øvelsene du får av fysioterapeuten.

En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. Mange kan oppleve etter operasjonen å føle seg litt nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som forventet. Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere å ta en dag av gangen.

Noe slimdannelse i luftveiene og av og til væskeansamling i lungesekken gjør at du kan føle deg kortpustet. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk. Du vil få en PEP-fløyte som du skal bruke jevnlig for å bedre lungefunksjonen og få opp slim. Pusten vil gradvis bedre seg. Du bør fortsette å bruke PEP-fløyten
etter at du har kommet hjem, til du er bedre i pusten.

Noen opplever at pulsen er raskere den første tiden etter operasjonen, både ved fysisk og psykisk anstrengelse. Noen hører hjerteslagene sine bedre etter at de er hjerteoperert, dette venner man seg som regel til. Har du fått innsatt mekanisk hjerteklaff vil du høre en klikkende lyd i takt med pulsen. Det er lyden av klaffen som åpner og lukker seg. Klaffelyden kan oppleves som forstyrrende i begynnelsen, men er helt normal. Det er ikke uvanlig å få atrieflimmer (rask og uregelmessig puls). Ofte skjer dette de første dagene etter operasjonen, men det kan også skje etter at du har reist hjem. Dersom dette oppstår skal du kontakte fastlegen din.

Hvis du ikke har fått beskjed om noe annet kan du spise og drikke dagen etter operasjon. Det er vanlig å ha ekstra væske i kroppen etter operasjon. Dette vil du merke ved at armer og ben kan være hovne. Sykepleierne vil følge med på vekten din og det kan være du får vanndrivende medisiner. Vekten normaliserer seg vanligvis raskt.

I tiden etter operasjonen kan du bli plaget av treg mage. Dette skyldes både sengeleie og smertestillende medisiner. Du kan få medikamenter som stimulerer tarmfunksjonen. Fysisk aktivitet er viktig for å motvirke treg mage.

Overflytting til lokalsykehus

Vanligvis overflyttes du til ditt lokalsykehus 3 dager etter operasjonen.

Tiden etter utskrivelse

Etter 3–4 dager er operasjonssåret vanligvis tørt og har lukket seg slik at du kan dusje. Dersom du fortsatt har på bandasjer når du kommer hjem, kan du fjerne de etter at du har dusjet. La såret lufttørke. Det er normalt at sårene svir og klør litt i starten, dette er tegn på at det gror. Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon.

Vær oppmerksom på tegn på infeksjon; sårkantene på brystet eller benet hovner opp og blir varme, du kan kjenne banking i såret, væsking fra såret eller feber i over et døgn. Kontakt fastlegen din om du opplever dette. Stingene etter drenene fjernes hos fastlegen din ca. 14 dager etter operasjonen.

Det er ikke unormalt å ha smerter etter at du har kommet hjem. Smertene sitter ofte i brystbenet, mellom ribbena og i ryggen. Ta smertestillende dersom smertene hindrer deg i å puste dypt og være i aktivitet. Fysisk aktivitet er viktig for å redusere og forebygge smerter på sikt. Ta kontakt med fastlegen dersom du får sterke og/eller vedvarende brystsmerter.

Det er viktig at du fortsetter å være forsiktig med belastning av brystbenet etter at du kommer hjem. Du kan bevege armene fritt, men bør ikke løfte mer enn 2,5 kg per arm de første 6–8 ukene. Følg de instruksjonene og øvelsene du fikk av fysioterapeuten. Unngå brå bevegelser og tunge oppgaver som f.eks. støvsuging, storhandling, vedhugging e.l. Etter 8 uker er som regel brystbenet grodd, og du kan belaste det som før. Enkelte forhold kan forlenge tilhelingstiden, blant annet diabetes, røyking, benskjørhet og høy alder.

Det finnes ulike rehabiliteringsopplegg for hjerteopererte. Noen er beregnet på å gjennomføres rett etter sykehusopphold, andre gjennomføres senere. Sykepleier og fysioterapeut kan hjelpe deg med informasjon og søknad til rehabilitering. Du kan også selv ringe informasjonstelefonen for rehabilitering
800 300 61, eller gå inn på http://www.hjerterehab.no

Kosthold med moderat inntak av fett, sukker og salt anbefales. Et sunt kosthold er med på å redusere risikoen for hjerteog karsykdommer. Å drikke alkohol med måte er ikke farligere for hjertepasienter enn for andre. Bruker du Marevan er det viktig å ha et kosthold som er balansert i forhold til vitamin K, fordi det påvirker
tykkelsen på blodet.

Dette er en sterk risikofaktor for hjerte og karsykdommer. Nikotinen gjør at blodårene trekker seg sammen og hjertet slår fortere. Dette er en belastning for hjertet. Røyking øker tendensen til åreforkalkning og kan fremskynde tilbakefall av hjertesykdom. Dersom du ønsker hjelp med røykeslutt kan du forhøre deg på sykehuset eller snakke med fastlegen din. Se gjerne www.slutta.no, eller ring 800 400 85 for slutteveiledning
på telefon.

Før utreise vil du få beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke. Du som har fått mekanisk hjerteklaff skal bruke den blodfortynnende medisinen Marevan resten av livet. Det er viktig at du oppsøker fastlegen for oppfølging av Marevanbehandling. Dersom du er klaffe-/aortaoperert skal du også ha antibiotika ved enkelte tannlegebehandlinger, kirurgiske inngrep i munnhule og i luftveiene, samt ved kirurgi på infisert vev. Dette fordi slike behandlinger kan slippe løs bakterier i blodomløpet. Bakteriene kan siden feste seg i det innsatte fremmedlegemet og forårsake blodforgiftning.

Du bør ikke kjøre bil de første seks ukene etter operasjonen. Det er fordi reaksjonsevnen din er nedsatt etter operasjonen, og noen medisiner påvirker evnen til å kjøre bil. Bruk alltid bilbelte.

Mekanisk hjerteklaff og ståltråder gir ikke utslag i sikkerhetskontrollen på flyplassen

Vent til sårene er grodd før du bader i badekar, basseng, sjøvann eller tar badstu. Dette er for å unngå infeksjon.
Du bør unngå direkte sollys på arrene det første året, bruk solblokk eller dekk til arrene med klær når du er ute i sola.

Den fysiske belastningen ved et samleie er liten, og du kan gjenoppta ditt seksualliv så snart du føler at du er klar for det. Husk bare å unngå å belaste brystbenet før det har gått 6-8 uker. LHL har en egen brosjyre om temaet som heter «Hjerter i lyst og nød». Den finner du på www.lhl.no/brosjyrer

 

Fire eldre mennesker går tur i parken. Bilde

Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

Oppfølging

Det anbefales at du bestiller time hos fastlegen 1–2 uker etter utskrivelse for kontroll.

Informasjon til deg som er pårørende

Det kan være en belastning for deg som pårørende å oppleve at din nærmeste skal til operasjon samt få hjem en som nylig er operert. Her er noen «kjøreregler» som kan være til hjelp:

  • Den opererte har et økt behov for hvile og ro de første dagene etter operasjonen. Det er derfor hensiktsmessig å ha korte besøk.
  • Ikke overbeskytt den opererte. La han/hun få mulighet til å kjenne hva de tåler.
  • Oppretthold sosiale- og yrkesmessige aktiviteter, husk at du som pårørende skal leve normalt. Den opererte tåler å være alene, og må få lov til å gjøre ting på egenhånd.
  • Dersom barn under 18 år er pårørende er sykehuset pliktig å legge til rette for og ivareta de og deres behov. Se gjerne www.pårørendesenteret.no
Sist faglig oppdatert 18.08.2026