Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 24.11.2023
Ansvarlig foretak: Oslo universitetssykehus

Behandling

Kateterablasjon av hjerterytmeforstyrrelser

Kateterablasjon er en behandling som kan være aktuell ved flere typer hjerterytmeforstyrrelser. Ved hjelp av en eller flere ledninger som føres inn i hjertet (elektrodekatetere) kan vi lokalisere områder i hjertet som er opphav til hjerterytmeforstyrrelsen. Med enten varmebehandling (radiofrekvent strøm) eller kjølebehandling (cryoablasjon) kan vi lage små sår i hjertemuskelen slik at disse delene av hjertet ikke lenger kan lage eller lede videre elektriske impulser som er årsak til hjerterytmeforstyrrelsen. Dette er en skånsom behandling fordi sårene er så små at de ikke påvirker hjertets funksjon utover å stabilisere hjerterytmen.

Målet med behandlingen er å behandle din hjerterytmeforstyrrelse. 

Hjertets sammentrekning styres av elektriske impulser som ledes gjennom hjertemuskelen. Impulsen starter normalt i et lite impulssenter (sinusknuten, hjertets naturlige «pacemaker») i høyre forkammer og brer seg ut i forkamrenes muskelvev. Deretter passerer impulsen videre til hjertekamrenes muskelvev via en forbindelse som vi kaller AV knuten og His’ bunt før den forgrener seg i flere mindre bunter og videre ut til de enkelte muskelceller (se figur nedenfor).

Hjertets normale elektriske system
Skjematisk oversikt over hjertet med forkamre og hjertekamre. En forenklet oversikt over hjertets ledningssystem er tegnet inn. 

Ulike rytmeforstyrrelser kan behandles med kateterablasjon, og det er viktig at det er registrert EKG under anfall før innleggelsen for å kunne ha en mening om hvilken type hjerterytmeforstyrrelse du har. 

De vanligste hjerterytmeforstyrrelsene vi behandler

Dette er en hjerterytmeforstyrrelse som kan oppstå fordi en hurtig impulsdannelse («sirkelstrøm») i AV-knuteområdet midlertidig overstyrer sinusknuten. Anfallene startes gjerne av et tilfeldig ekstraslag fra et av forkamrene. Den hurtige impulsdannelsen aktiverer forkamre og hjertekamre tilnærmet samtidig. Pasientene opplever plutselig rask puls og fornemmelse av hjerteslag opp i halsen. Pasienter med AVNRT har spesielle elektriske egenskaper i AV-knuteområdet («funksjonelt dobbel nodal ledningsbane»), og dette kan hos 90-95 % av pasientene behandles ved å modifisere AV- knuten («ablasjon av langsom bane»).

Dette er en hjerterytmeforstyrrelse som skyldes en medfødt ekstra ledningsbunt mellom forkamrene og hjertekamrene (rester av muskelfibre som normalt forsvinner under fosterutviklingen). En hurtig hjerterytme kan oppstå når impulsen løper i sirkel gjennom forkamre og hjertekamre via den normale AV- knuten og den ekstra ledningsbunten. Sirkelstrømmen kan fortsette i kortere eller lengre tid, men i en del tilfeller både ved AVNRT og WPW kan anfallene stoppes ved å aktivere forskjellige refleksmekanismer i kroppens indre organsystem (eks.: drikke kaldt vann, bruke bukpressen) og sinusknuten tar igjen over styring av hjerterytmen.

WPW kan behandles ved ablasjon av den ekstra ledningsbunten. Dette lykkes man med hos mer enn 90 % av tilfellene. 

Noen ganger kan det oppstå hurtig impulsdannelse fra andre deler av forkamrene enn sinusknuten eller AV-knuten. I hjertet er det alltid slik at «det som går fortest, bestemmer farten». Sinusknuten blir midlertidig satt ut av funksjon hvis et annet område genererer raskere impulser. Man kan utføre ablasjon av forkammervevet hvis man klarer å lokalisere nøyaktig hvor den raske impulsdannelsen skjer. Slik kartlegging kan være krevende, og det er ofte nødvendig med spesielt kartleggingsutstyr (3-dimensjonal kartlegging). Suksessraten er derfor litt lavere enn ved AVNRT og WPW, ofte 50-90%. 

Dette er hjerterytmeforstyrrelse som skyldes hurtig impulsdannelse fra en sirkelstrøm i høyre forkammer. Ved typisk atrieflutter går sirkelstrømmen over en muskelbro i gulvet av høyre forkammer. Man kan behandle hjerterytmeforstyrrelsen ved å legge en ablasjonslinje på tvers av muskelbroen i «gulvet» av høyre forkammer. Noen ganger kreves ganske omfattende ablasjon for å blokkere muskelbroen tvers igjennom hjerteveggen. Suksessraten er mer enn 90 %. 

Det finnes også atypiske atriefluttere, som er sirkelstrømmer andre steder enn via «gulvet» i høyre forkammer. Dette kan skyldes arrvev fra tidligere hjerteoperasjoner eller være tilfeldig oppstått, og krever som regel 3-dimensjonal kartlegging for å kunne behandles. Suksessrate er 50-90%. 

Dette er hjerterytmeforstyrrelser som kommer fra selve hjertets hovedkamre (høyre eller venstre hjertekammer), som enkle ekstraslag (VES) eller vedvarende løp av rask hjerterytme (ventrikkeltakykardi).  Kartlegging og behandling av slike hjerterytmeforstyrrelser kan også utføres, men krever ofte 3-dimensjonalt kartleggingsverktøy og er tidkrevende. Utfordringen for operatøren er både å lokalisere nøyaktig hvor i hjertekammeret rytmeforstyrrelsen oppstår, og å få levert tilstrekkelig varme eller kulde til området til at signaldannelsen forhindres. Det finnes forskjellige rytmeforstyrrelser fra hjertekamrene, og suksessraten vil variere med hvor utgangspunktet for rytmeforstyrrelsen befinner seg. Noen ganger må man gjøre en avveining mellom hva man kan oppnå ved behandling, og hvilken risiko for komplikasjoner som dette innebærer. 

 

Før

Under

Etter

Vær oppmerksom

Ta kontakt med fastlege/legevakt dersom lyskeområdet blir hardt og varmt og du i tillegg får feber/redusert allmenntilstand eller andre avvikende symptomer som hoste, tungpust, langvarige brystsmerter, smerter i beina, lammelser eller andre nevrologiske forstyrrelser. 

Dersom det oppstår en situasjon hvor du ikke kan vente på time, må du kontakte 113.