Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Pasientinformasjon i fellesinnhold
Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
I psykologisk behandling ved langvarige smerter lærer du strategier for å påvirke i hvilken grad smertene plager deg mentalt og begrenser hverdagen. Det innebærer også strategier for å styrke mestring i hverdagen.
Smerte er en av kroppens livsviktig varslere. Smertens funksjon er å tiltrekke seg vår oppmerksomhet slik at vi kan beskytte oss og unngå farer.
Den internasjonale foreningen for smerteforskning (IASP) definerer smerte som en ubehagelig sanselig og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk eller mulig vevsskade. Smerte kan ikke påvises i kroppen fordi smerte er en følelse og opplevelse du har. Smerte er det du opplever som vondt. Du kan oppleve smerte selv om man ikke finner noe galt i kroppen, for eksempel selv om du ikke har aktive betennelser eller skader.
Smerte deles inn i ulike typer, og man kan ha flere typer smerte samtidig. Smerte kan være knyttet til betennelse som ved inflammatorisk sykdom eller til strukturelle endringer, for eksempel slitasje i ledd, som ved artrose. Smerte kan også ha sammenheng med endringer i sentralnervesystemet, slik det er ved fibromyalgi.
Langvarig smerte er definert som smerter som varer utover tre måneder. Den har ingen beskyttende varslingsfunksjon slik akutt smerte har. Langvarig smerte kan føre til arbeidsfravær, søvnproblemer, utmattelse, samlivsproblemer og vansker i seksuallivet, og er forbundet med svekket funksjon og livskvalitet.
Vår opplevelse av smerte er påvirket av kroppslige forhold (biologi), psykologiske faktorer (følelser, tanker og handlinger) og sosiale faktorer (stressbelastninger og støtte). Det betyr at smerte kan forsterkes og opprettholdes av psykologiske og sosiale forhold.
Stressbelastninger, økonomiske bekymringer, søvnproblemer, utmattelse og ensomhet kan gjøre vondt verre. Noen får psykiske plager som angst og depresjon i kjølvannet av smertene, fordi de ikke får leve det livet de ønsker.
Det kan være vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg til langvarig smerte. Unngåelse av aktivitet kan bidra til passivitet og for lite bruk av kroppen, noe som igjen kan gi enda mer smerte. Motsatt kan overaktivitet og for lite hensyn til smertene føre til overbelastning og mer smerte.
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveileder vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
PERSONALIA PASIENT
Navn, Personnummer
Adresse
Telefonnummer
KONTAKTOPPLYSNINGER HENVISER
Fastlege, legesenter
Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)
1. Henvisningsårsak
Hva ønskes av oss, hvilken utredning
Hvilken poliklinikk henvises pasienten til?
2. Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?
Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
Nåværende behandlingstilbud?
Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)
3. Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå.
Vekt, høyde, (BMI)
Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?
4. Hvordan er pasientens arbeidsstatus?
Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)?
Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til å komme seg tilbake i/ øke arbeidskapasitet?
5. Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?
Barn, samboer/ ektefelle?
Hvem bor pasienten sammen med?
Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?
6. Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses:
Nasjonalitet
Språk
Kjønn
Behov for tolk
Før
For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Behandling av langvarig smerte er basert på en tverrfaglig utredning av smertene dine, det vil si at flere fagpersoner for eksempel lege, fysioterapeut, sykepleier eller psykolog gjør en vurdering.
Utredningen skal gi en beskrivelse av smertene dine, hva slags smerter det er og hvilke smertemekanismer og opprettholdende faktorer som er inn i bildet. Det skal også gi deg og din behandler et felles utgangspunkt for videre samarbeid og plan for behandling.
Sentrale områder i utredningen
Smertenes lokalisasjon, karakter, intensitet, og varighet
Fysiske helseproblemer
Grad av fysisk aktivitet
Begrensninger som smertene gir for ulike bevegelser, aktiviteter og gjøremål i hverdagen
Søvnproblemer og vedvarende utmattelse
Følelsesmessige problemer og plager med angst og depresjon
Tanker om smertene og om årsaken til dem
Nåværende livssituasjon, familie, studier og arbeid
Tidligere stressbelastninger
Tidligere utredning og behandling
Bruk av medikamenter
Bruk av rusmidler
Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
Under
Behandling bygget på en tverrfaglig forståelse av langvarige smerter har vist seg å ha god effekt. Behandlingen kan redusere smerteopplevelsen, styrke troen på egen mestring og redusere psykiske plager. Målet er både å få økt funksjon og bedre livskvalitet i hverdagen. Behandlingen må skreddersys hver enkelt, men ofte inngår ulike former for fysisk trening og avspenning, samt tiltak for å redusere stressbelastninger.
Gjennom metoder fra kognitiv atferdsterapi lærer du mestringsstrategier for å påvirke i hvilken grad smertene plager deg mentalt, begrenser hverdagen og hvor stor plass de tar i livet ditt. Det innebærer også kloke handlingsstrategier for å styrke mestring i hverdagen, for eksempel ulike jobbrettede tiltak.
En god relasjon til behandleren din er viktig for å få et godt utbytte. Du skal få informasjon om langvarige smerter og om hva som påvirker smerteopplevelse, og hvordan behandlingen er tenkt å hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.
Etter
Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Oppfølgingen varierer ut fra ditt behov og hvilket behandlingstilbud som finnes i kommunen.