Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 22.03.2023
Ansvarlig foretak: Diakonhjemmet sykehus

Behandling

Kognitiv atferdsterapi ved langvarig smerte

I psykologisk behandling ved langvarige smerter lærer du strategier for å påvirke i hvilken grad smertene plager deg mentalt og begrenser hverdagen. Det innebærer også strategier for å styrke mestring i hverdagen.

Smerte er en av kroppens livsviktig varslere. Smertens funksjon er å tiltrekke seg vår oppmerksomhet slik at vi kan beskytte oss og unngå farer.

Den internasjonale foreningen for smerteforskning (IASP) definerer smerte som en ubehagelig sanselig og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk eller mulig vevsskade. Smerte kan ikke påvises i kroppen fordi smerte er en følelse og opplevelse du har. Smerte er det du opplever som vondt. Du kan oppleve smerte selv om man ikke finner noe galt i kroppen, for eksempel selv om du ikke har aktive betennelser eller skader.

Smerte deles inn i ulike typer, og man kan ha flere typer smerte samtidig. Smerte kan være knyttet til betennelse som ved inflammatorisk sykdom eller til strukturelle endringer, for eksempel slitasje i ledd, som ved artrose. Smerte kan også ha sammenheng med endringer i sentralnervesystemet, slik det er ved fibromyalgi.

Langvarig smerte er definert som smerter som varer utover tre måneder. Den har ingen beskyttende varslingsfunksjon slik akutt smerte har. Langvarig smerte kan føre til arbeidsfravær, søvnproblemer, utmattelse, samlivsproblemer og vansker i seksuallivet, og er forbundet med svekket funksjon og livskvalitet.

Vår opplevelse av smerte er påvirket av kroppslige forhold (biologi), psykologiske faktorer (følelser, tanker og handlinger) og sosiale faktorer (stressbelastninger og støtte). Det betyr at smerte kan forsterkes og opprettholdes av psykologiske og sosiale forhold. 

Stressbelastninger, økonomiske bekymringer, søvnproblemer, utmattelse og ensomhet kan gjøre vondt verre. Noen får psykiske plager som angst og depresjon i kjølvannet av smertene, fordi de ikke får leve det livet de ønsker.

Det kan være vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg til langvarig smerte. Unngåelse av aktivitet kan bidra til passivitet og for lite bruk av kroppen, noe som igjen kan gi enda mer smerte. Motsatt kan overaktivitet og for lite hensyn til smertene føre til overbelastning og mer smerte.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveileder vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

PERSONALIA PASIENT
 

  • Navn, Personnummer
  • Adresse
  • Telefonnummer

KONTAKTOPPLYSNINGER HENVISER
 

  •   Fastlege, legesenter
  • Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)


1. Henvisningsårsak   

  • Hva ønskes av oss, hvilken utredning
  • Hvilken poliklinikk henvises pasienten til?

2. Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?
 

  • Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
  • Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
  • Nåværende behandlingstilbud?
  • Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)

3. Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå.   

  • Vekt, høyde, (BMI)
  • Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
  • Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
  • Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
  • Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?

4. Hvordan er pasientens arbeidsstatus?    

  • Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
  • Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
  • Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)?
  • Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til å komme seg tilbake i/ øke arbeidskapasitet?

5. Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?   

  • Barn, samboer/ ektefelle?
  • Hvem bor pasienten sammen med?
  • Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?

6. Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses:   

  • Nasjonalitet
  • Språk
  • Kjønn
  • Behov for tolk

Før

Under

Etter