Behandling

Prolaps i ryggen – kirurgi

I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).

Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

Les mer på helsenorge.no

Når henvisningen sendes til sykehuset trenger legen som skal vurdere nye MR-bilder for å se om det er prolaps i ryggen. MR-bilder, sammen med sykehistorie, er viktig for spesialisten som vurderer tilstanden din.

En nevrologisk undersøkelse vil si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket. Sammenstilling av sykehistorie, MR-bilder og den kliniske undersøkelsen gir grunnlag for vurdering av henvisning.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om:

navn og fødselsdato
vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
akutt skade eller snikende debut
symptomer og varighet
- detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
- svikt, låsninger eller tidligere operasjoner?
funn ved klinisk undersøkelse:
- bevegelsesutslag? hevelse? kraft? nerveutfall?
bildediagnostikk:
- resultat av bildediagnostikk (MR), når og hvor er dette utført?
behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
ønsker pasienten operativt tilbud om det er aktuelt?
yrke og sykemeldingsstatus
faste medikamenter
andre sykdommer
behov for tolk

Til deg som skal opereres

Forberedelser hjemme før kirurgi

Vi anbefaler som oftest å være i bevegelse selv om du har smerter. Gjenoppta daglig aktiviteter og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver. Dersom du ikke klarer å være i arbeid eller tilrettelegging ikke er mulig, diskuter sykemelding med din fastlege.

Dersom du blir bedre i ventetiden før operasjonen, bør du ta kontakt med sykehuset. Hos noen forsvinner smertene ved at kroppen leger seg selv, og da er det sjelden behov for kirurgi.

Ofte kan plagene lindres med reseptfrie smertestillende som du bør ta fast, for eksempel 3–4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring kan du diskutere dette med din fastlege.

Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med din fastlege avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risiko for blødning under operasjonen. Ikke stopp å ta blodfortynnende medisin uten avtale med lege.

Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

Du skal ikke drikke alkohol de siste 24 timene før operasjonen. Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende.

Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

Vi kan ikke operere deg dersom du har en pågående infeksjon. Infeksjoner gir økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, drops og tyggegummi, snus og røyk: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk.

Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette.

Forberedelser på sykehuset

Du får informasjon om operasjonen av kirurg dagen før eller på operasjonsdagen. Anestesilege vil informere deg om narkosen. En sykepleier informerer deg om nødvendige forberedelser før operasjonen.

Under

Inngrepet blir utført i narkose.

Vi benytter en mikrokirurgisk teknikk der vi bruker mikroskop og opererer gjennom et 2–4 cm langt hudsnitt på ryggen. Under operasjonen skyver vi nerven til side og fjerner prolapsen.

Operasjonstiden varierer, men er vanligvis cirka 45–60 minutter.

Etter

Etter operasjonen må du ligge noen timer på overvåkingsavdelingen.

Ryggen din er ikke ustabil på noen måte, ingen ting kan slites av eller gå i stykker. Du kan stå opp av sengen når du er våken av narkosen og du kan reiser hjem samme dag, eller dagen etter operasjonen.

Du får informasjon om oppfølging, kontroller, smertelindring og aktivitetsnivå av lege og fysioterapeut ved utreise. Selv om du har lite smerter, anbefaler vi at du ikke er for aktiv de første dagene. Vær i aktivitet og ha korte hvileperioder de første dagene.

Smerte

Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen dagene etter operasjonen. Smerten er som regel verst det første døgnet, deretter blir det normalt rask bedring. Har du vært plaget med nummenhet og nedsatt kraft i muskulatur før operasjonen, kan du fortsatt ha problemer med dette i flere måneder etter operasjonen. Det er også vanlig å kunne kjenne noe smertestråling i perioder de første fire uker etter operasjon.

Feber

Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38–38,5 grader, det går som regel over etter et par dager.

Dusj og bad

Du kan dusje dagen etter operasjonen. Skift alltid til tørr bandasje etterpå.

Du kan ikke bade før stingene er fjernet.

Sting

Stingene fjerner du hos fastlegen din 10–14 dager etter operasjonen.

Kontroll

Oppfølging på sykehuset

Ved noen behandlingssteder skjer dette på sykehuset, som oftest hos 3–6 uker etter operasjon. Da får du brev om tidspunkt kontroll.

Oppfølging på telefon

Noen plasser får du oppfølging på telefon etter 6–8 uker. Dette får du mer informasjon om av avdelingen.

Vær oppmerksom

Ved alle kirurgiske inngrep er det fare for blødninger og sårinfeksjon. Skade på nerver er meget sjeldne komplikasjoner.

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret. Får du høyere feber enn 38,5 grader, eller at temperaturen ikke stabiliserer seg etter 2 dager, ta kontakt med fastlege eller legevakt.

Skulle noe av det følgende oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt:

Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes en stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Prolaps i ryggen – kirurgi

Henvisning og vurdering

Henvisningsrutiner for helsepersonell

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om:

Til deg som skal opereres

Til deg som skal opereres Vis mer

Forberedelser hjemme før kirurgi

Aktivitet og hvile

I bedring?

Smertestillende

Medikamenter

Alkohol

Røyking

P-piller

Infeksjoner