Prostatakreft strålebehandling

Enkelte medikament som blir brukt i behandlingen av prostatakreft, for eksempel hormontablettene Casodex eller Eulexin, kan gi bivirkninger fra brystene.

Hormonbehandlingen fører til lavere nivå av testosteron i kroppen, og kan gi uønsket vekst av brystkjertlene. Cirka 40 % av pasientene som starter med disse medikamentene får såre og ømme bryst. I følge flere undersøkinger forekommer tendens til kvinnelig brystutvikling hos 40-75 % av pasientene. 

Dette behandles på ulike måter, fra annen hormonbehandling til operasjon. Den mest effektive metoden er å gi forebyggende strålebehandling mot begge bryst. En kan hindre brystvevet i å vokse ved å stråle mot brystkjertlene med høyenergetisk stråling. Færre pasienter vil da få uønsket vekst av brystkjertlene.

Hvordan går behandlingen for seg?

Vi gir strålebehandling mot begge brystkjertlene med stråler som trenger noen få centimeter inn under hudoverflata. Vi gir behandlingen kun en gang, og behandlingen er smertefri. Under behandlingen skal du ligge helt i ro på en benk. Stråleterapeutene vil tegne med tusj på huden der strålene skal treffe. Deretter vil stråleterapeutene stille inn strålemaskinen, først mot den ene brystkjertelen og gå ut av rommet. Strålingen vil stå på i ca. 4 minutter av gangen. Det samme blir gjort mot den andre brystkjertelen. Behandlingen er ferdig på en halvtime.

En kreftdiagnose innebærer for mange en endring i seksualitet og samliv. Enten som direkte følge av sykdommen eller bivirkning fra behandling. I alle faser av livet, uansett alder, seksuell legning, om en har partner eller ikke, er det normalt å være bekymra over hvordan sykdom og behandling kan påvirke den seksuelle helsa.

Seksualrådgivning kan hjelpe deg om du har spørsmål relatert til:

• sykdom og behandling av sykdom
• medisin som påverkar seksualitet
• manglende eller liten lyst
• manglende ereksjon
• andre utfordringer knyttet til seksualitet, kroppsbilde og selvbilde

Vi ønsker å bidra til åpenhet om utfordringer rundt kreft og seksualitet, og tilbyr samtale til deg som er eller har vært til behandling hos oss. Kontakt oss dersom du ønsker en slik samtale. Ta gjerne med partner.

 
Flere ressurser for informasjon om kreft og seksualitet

• Kreftforeningen sine nettsider om kreft og seksualitet
• "Kreftlinjen" til Kreftforeningen med spesialsykepleiere og rådgivere på telefon 800 57 338 
• "Kreftlinjen" sine spesialsykepleiere og rådgivere på nettprat

Du vil få kontroller underveis i strålebehandlingen. Oppstår det noe mellom disse kontrollene, ta kontakt med stråleterapeutene. Vi tar vanligvis ikke PSA-blodprøven under strålebehandlingen da den er vanskelig å tolke under slik behandling.

All strålebehandling er i større eller mindre grad forbundet med bivirkninger. Det kan være bivirkninger fra hud, slimhinner i tarm og blære. Plagene kan variere i grad og kompleksitet. Ikke nøl med å kontakte oss om plager skulle oppstå.

Vi skiller mellom akutte bivirkninger og seneffekter. Det er store individuelle 
variasjoner i grad og omfang av akutte bivirkninger og seneffekter. 

Akutte bivirkninger oppstår underveis eller i løpet av de første 3 måneder etter strålebehandlingen. Disse beror i at vevet utsettes for irritasjon og 
betennelse.

Seneffekter/senskader kalles plager som oppstår senere i forløpet og er et resultat av vevsskade som kan medføre arrvevdannelse. 

Det er vanlig å bli litt trøtt av strålebehandlingen. For noen hjelper det å hvile 1 time etter behandling. Frisk luft er bra, så hvis du kjenner deg trøtt og slapp bør du prøve å holde deg i aktivitet. Å gå tur daglig kan gjøre deg godt og turen trenger ikke være lang. 

Det er viktig at huden er tørr og ren før strålebehandling. Ikke smør salve på huden i strålefeltet før stråling. Huden kan bli rød, sår, og klø litt. Det er gunstig at huden får luftet seg etter stråling. Dersom du blir svært sår kan du ha nytte av å bruke saltvannomslag. Spør stråleterapeutene hvordan du skal gjøre dette. Det er vanligvis huden rundt endetarmen som blir sårest.

De fleste merker at de må tisse oftere, både dag og natt. Mange får svie. Noen får også blod i urinen. Plagene kan dempes med medikamenter, spør om råd.

Noen får løs avføring, hyppigere avføring, økt luftavgang, slim og eventuelt også blod i avføringen. Du kan også få smerter ved avføring. Spør stråleterapeut/sykepleier om råd. 

Vi planlegger grundig hvert tilfelle for å minske risikoen for senplager. Stråledosen du får er valgt med tanke på dette, samtidig som vi ønsker best mulig behandlingseffekt av strålebehandlingen. Det er ikke mulig å unngå at omkringliggende organ blir bestrålte til en viss grad. Vi har klare grenser for kor mye stråling slike organ kan få. Grensene vi bruker er baserte på at risikoen for senskader skal være minimal. Bivirkninger som oppstår på grunn av strålebehandlingen kan øke eller vare de første 2-3 ukene etter siste strålebehandling. Noen ganger kan bivirkningene vare lengre på grunn av individuelle forskjeller og type behandling. Dette er på grunn av at skader som oppstår i cellene ikke kommer til uttrykk før cella skal dele seg. Tiden en celledelingssyklus tar er ulik for ulike vevstyper.

Mellom 10 og 15 prosent får varige bivirkninger fra blære og endetarm av strålebehandlingen.

Blære

Enkelte kan få endret blærefunksjon og må tisse oftere. Noen få kan få en sammenvoksing av urinrøret inn i blæra, dette kan opereres.  

Tarm

Seksualfunksjon

Generelle anbefalinger

Pleie og forholdsregler

Saltvannsomslag