Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 12.12.2024
Ansvarlig foretak: Sunnaas sykehus

Behandling

Rehabilitering - Kognitive følgevirkninger ved ervervet hjerneskade

Primærrehabilitering ved kognitiv svikt er et rehabiliteringstilbud rettet mot pasienter i arbeidsfør alder, ofte relativt kort tid etter brått oppstått hjerneskade. Hjerneskaden kan være følge av hjerneslag, hjertestans, hjernehinneblødning, traumatisk hjerneskade, løsemiddelskader, hjernetumor og lignende. Det må være påvist organisk skade ved bildediagnostikk (CT/MR), eventuelt supplert med funn fra nevropsykologisk undersøkelse.

Vi tilbyr rehabilitering til pasienter i arbeidsfør alder med kognitive følger etter hjerneskade.

Med kognitive funksjoner mener vi de bevisste og ubevisste mentale prosessene som gjør at hjernen vår kan ta imot, bearbeide og respondere på informasjon og stimuli som kommer både innen- og utenfra.

Det kan for eksempel dreie seg om mental effektivitet, oppmerksomhet, læring, hukommelse, språk, kommunikasjon, sosial tenkning, tolkning av visuell informasjon, abstrakt tenkning, planlegging, problemløsning og beslutningstaking. Ulike sider ved kognisjon kan påvirkes av skade og sykdom som rammer hjernen.

 

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3

Henvisning og vurdering

Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, eventuelt navn på foresatte.
  2. Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  5. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  6. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  7. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  8. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (for eksempel MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10.  Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  11. Har pasienten en individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall, legg ved epikrisen.
  13. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenesten (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  14. Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  15. Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter eventuelt rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Legg ved epikrise fra siste opphold.

 

Utredning

Behandling

Oppfølging