Godkjent dato: 27.11.2024
Ansvarlig foretak: Haraldsplass diakonale sykehus

Behandling

Skulderproteseoperasjon

Innsetting av skulderprotese kan være aktuelt dersom leddflaten er nedslitt og gir mye smerter, ved store seneavrivninger eller ved kompliserte brudd i skulderen. Vi bruker forskjellige typer skulderproteser, avhengig av problemstillingen.

De vanligste typene er anatomisk og omvendt totalprotese, der leddflaten på både overarmsbeinet og skulderskålen skiftes ut. Anatomisk protese gir best bevegelighet, men kan kun brukes når senene i skulderen er intakte og der ikke er veldig uttalte beinforandringer. Omvendt protese er aktuelt å bruke ved store seneavrivninger, frakturer og ved uttalte forandringer i bein. Omvendt protese brukes vanligvis også når en tidligere skulderprotese må skiftes ut.

Ved slitasje i skulderleddet blir brusken på leddflatene brutt ned og det kan danne seg beinpåleiringer i leddet. De andre strukturene rundt skulderleddet, som for eksempel leddhinne, leddbånd, slimposer og sener blir også påvirket. Dette kan føre til smerte, knekkelyder/knirking ved bevegelse av skulderen, stivhet og vansker med å bruke armen i det daglige. Diagnosen stilles normalt med røntgenundersøkelse, men slitasje er også synlig på MR.

Behandlingen av slitasje i skulderen består i første omgang av smertelindring, råd om tilpasset aktivitet og behandling hos fysioterapeut. Steroidinjeksjon kan lindre plagene. Du må selv bestille time ved et fysioterapiinstitutt. Noen pasienter får betydelig redusert førlighet i armen og sterke smerter til tross for behandling som beskrevet over. Det kan da være aktuelt å sette inn en protese i skulderleddet. 

Henvisning og vurdering

Fastlege, manuell terapeut eller kiropraktor kan sende en henvisning til ortoped. Det kan også være aktuelt med kompletterende røntgenundersøkelser for å avgjøre om du trenger operasjon og hvilken type protese som skal brukes.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
  • symptomer og varighet
    • Detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
    • Svikt? Låsninger? Tidligere operasjoner?
  • funn ved klinisk undersøkelse
    • Bevegelsesutslag? Hevelse?  Stabilitet? Kraft? Nerveutfall?
  • bildediagnostikk (alle pasienter bør utredes med røntgen)
    • resultat av bildediagnostikk (når og hvor det er utført)
      • ta MR ved instabilitet eller mistanke om seneskader, rupturer eller annen bløtdelsproblematikk
      • svar på undersøkelser bør foreligge ved henvisning for å lettere kunne gi riktig prioritet
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • om pasienten ønsker operativt tilbud, om det er aktuelt
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Før

Under

Etter

Vær oppmerksom

Sårinfeksjon er en sjelden komplikasjon etter operasjon.

Ta kontakt med sykehuset dersom du opplever følgende symptomer:

  • feber
  • frostanfall
  • rødhet eller puss fra sårene