Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 06.01.2026
Ansvarlig foretak: Sykehuset i Vestfold

Diagnose

Lewylegemedemens

Lewylegemedemens omfatter to demenssykdommer; demens med lewylegemer (DLL) og Parkinsons sykdom med demens (PSD). De to sykdommene har like symptomer, men skilles fra hverandre ut fra hvilke symptomer som kommer først.

Symptomer

Vanlige symptomer er fluktuerende forløp, synshallusinasjoner, parkinsonisme (f.eks. stivhet, skjelvinger) og søvnforstyrrelser i form av at man utagerer drømmene fysisk. Ved DLL kommer de kognitive symptomene først eller samtidig. Ved PSD kommer de motoriske symptomene først, mens de kognitive symptomene kommer minst ett år etter de motoriske.

Årsak

Vi kjenner ikke til noen klar årsak til at lewylegemedemens oppstår. Som for de andre demensformene er økende alder en risikofaktor.

Utbredelse

Lewylegemedemens er den andre eller tredje hyppigste formen for demens, og om lag 10–15 prosent av alle som har demens, har denne typen.

Lewylegemedemens (aldring og helse)

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om demens bør fastlege tilby basal demensutredning i tråd med nasjonal faglig retningslinje om demens. Det er en fordel om legens utredning foregår i samarbeid med personell fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, gjerne hukommelsesteam / demensteam.

Vanligvis skjer utredning, behandling og oppfølging av demens via primærhelsetjenesten. I noen tilfeller henviser fastlegen til spesialisthelsetjenesten, f.eks. ved tidlig debut, atypiske symptomer, uavklart diagnose, komplisert sykdomsbilde m.m. 

Utredning

Demensutredning starter vanligvis hos fastlegen, gjerne med pårørende til stede forutsatt at pasienten samtykker til det. I noen tilfeller henvises pasienten til spesialisthelsetjenesten for videre utredning. 

Demensutredning innebærer alltid

  • legeundersøkelse – lege vurderer behov for blodprøver, bildeundersøkelse av hjernen eller andre undersøkelser
  • samtaler med pasient og pårørende om funksjon i det daglige og endringer i mental (kognitiv) funksjon i løpet av de siste årene
  • tester av kognitive funksjoner (hukommelse, oppmerksomhet, språk og lignende)
g_6fdb1321_153d_4dd3_b276_934249308bcb

 

Behandling

Det finnes ingen medisin som kan kurere demens med lewylegemer  (DLL). Personer med mild/moderat grad av DLL kan få symptomatisk behandling mot demens med en kolinesterasehemmer (rivastigmin).

Antipsykotiske medisiner kan gi svært alvorlige bivirkninger for personer som har demens med lewylegemer, og bør som hovedregel unngås.

Oppfølging

Etter å ha fått diagnosen DLB, handler oppfølgingen om å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:

  • opplæring 
  • tilpasset aktivitet
  • tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger 

På nettsiden Å leve med demens - Nasjonalt senter for aldring og helse finner du informasjon om tiltak og tilbud som kan være til hjelp for å leve med og mestre dager med demens.

På nettsiden Hjelp til pårørende - Nasjonalt senter for aldring og helse vil de som er pårørende til en person med demens finne informasjon som kan være til støtte i hverdagen.

Sist faglig oppdatert 06.01.2026