Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 06.05.2026
Ansvarlig foretak: Oslo universitetssykehus
Diagnose

Allergisk spiserørsbetennelse (eosinofil øsofagitt)

Eosinofil øsofagitt (EoE) er en kronisk betennelsestilstand i spiserøret (øsofagus). Tilstanden kjennetegnes av opphopning av såkalte eosinofile betennelsesceller lokalt i spiserørets slimhinne.

Symptomer

Årsaken til EoE er sammensatt og ikke helt kartlagt, men sykdommen har en tydelig sammenheng med matallergener, atopisk og allergisk sykdom og kalles derfor også «allergisk spiserørsbetennelse».

Symptomene er delvis overlappende med gastro-øsofageal refluks, og inkluderer ofte halsbrann, smerter bak brystbenet (retrosternale smerter), oppkast og magesmerter. Noen har også vondt for å svelge, og de minste barna kan ha dårlig vekstutvikling.

Barn velger ofte bort mat med krevende konsistens, tygger lenge og bruker vann for å svelge unna maten.

De voksne pasientene oppsøker ofte helsevesenet første gang fordi de setter fast mat i spiserøret, gjerne med halsbrannplager i tillegg.

Utredning

Blodprøvesvar er uspesifikke og diagnose stilles ved gastroskopi. Legen fører da en bøyelig fiberoptisk slange med et kamera inn i munnen og nedover i spiserøret helt til magesekken. Legen undersøker slimhinnen og tar vevsprøver fra ulike områder av spiserøret.

Dersom antallet eosinofile celler er høyt (flere enn 15 eosinofile celler per synsfelt), og man ikke finner andre årsaker til dette, stilles diagnosen eosinofil øsofagitt.

Behandling

Effektiv behandling er viktig både for å bli kvitt symptomer på eosinofil øsofagitt (EoE). Behandling er også viktig for å forebygge utvikling av arrvev og innsnevring av spiserøret.

Når diagnosen er satt, gjøres det først et forsøk med en protonpumpehemmer (PPI, syredempende medikament) i inntil 8 uker. Det anbefales deretter en ny gastroskopi for å vurdere bedring. Hvis ikke PPI har hatt effekt, er videre behandling enten diett eller steroider.

Eliminasjonsdiett

Å finne fram til matvaren(e) som trigger betennelsen er utfordrende. Noen vil ha effekt av å fjerne en bestemt matvare, mens andre må fjerne flere.

Det er tre måter å gå frem på:

  • Aminosyrebasert ernæring uten matallergener. Mest effektivt, men dette gir et svært restriktivt kosthold. 
  • Målrettet eliminasjonsdiett er et godt alternativ ved sterk mistanke om spesifikke matvarer. Kun mistenkte allergener blir fjernet fra kostholdet. Etter 8-12 uker blir det gjort ny gastroskopi med biopsier. Ved tilbakegang av tidligere biopsifunn, kan man reintrodusere én og én matvare.
  • Empirisk eliminasjonsdiett innebærer å fjerne fra kostholdet de matvarene som oftest forårsaker EoE, det vil si melk, soya, egg, hvete, peanøtter og fisk/sjømat, i 8-12 uker. Ny gastroskopi med biopsier blir gjort. Ved tilbakegang av tidligere biopsifunn, kan man reintrodusere én og én matvare til man finner den som trigger sykdommen.

Uavhengig av hvilken diettbehandling man følger, skal pasienten ha nøye oppfølging hos ernæringsfysiolog.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling med steroider som svelges har også svært god effekt ved EoE. Medisinene demper betennelsen, men behandler ikke selve sykdommen. Mange opplever oppblussing av symptomer etter avsluttet behandling.

Oppfølging

Eosinofil øsofagitt (EoE) er en kronisk, tilbakevendende sykdom som krever oppfølging.

Hvis det lykkes å kartlegge hvilken eller hvilke matvarer som trigger betennelsen, er anbefalingen å utelukke disse matvarene helt fra kostholdet, hvert fall i flere år framover.

De fleste vil ha behov for varig behandling eller kun periodevis behandling, mens noen vil være uten plager og vil ikke trenge behandling eller oppfølging hos spesialist.

Hos de minste barna er det noe høyere sannsynlighet for at sykdommen opphører på et senere tidspunkt i livet.

Sist faglig oppdatert 06.05.2026