Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som særlig rammer eldre, og den er den hyppigste årsaken til demens.

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer. Den vanligste typen er Alzheimers hvor hukommelsessvikt er det vanligste symptomet. Det kan også være andre symptomer som viser seg først ved demens.

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som ofte opptrer i høy alder og fører til kognitiv svikt.

En større undersøkelse av forekomsten av demens i Norge viser at det er vel 100 000 personer med demens i Norge.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Fastlege i samarbeid med demens- eller hukommelsesteam i kommunen utreder, diagnostiserer, behandler og følger opp vanlig demens.

Utredning

Ved mistanke om demens, og før pasienten blir henvist til spesialisthelsetjenesten, skal fastlegen utføre basis-utredning i henhold til Nasjonal Retningslinje om demens.


 

Behandling

Det forskes intenst på Alzheimers sykdom, men enn så lenge finnes det ingen medisin som helbreder sykdommen. Det finnes medisinsk behandling som kan dempe og bremse symptomene hos noen.

En viktig del av behandlingen er aktiv bruk av miljø og omgivelser. Hukommelsesstimulerende terapi (HST) er en relativt ny behandlingsform, som har vist gode resultater.

Medisinsk behandling

Medisin kan dempe symptomene, men virkningen varierer fra pasient til pasient. De mest brukte legemidlene virker ved at de bremser nedbrytningen av acetylkolin, som er en signalsubstans hjernecellene bruker for å overføre signaler til andre celler. Memantin har liknende effekt, men virker ved å påvirke andre signalsystemer.

Helsedirektoratet har anbefalinger for medisinering for Alzheimer-pasienter.


Demens

Antallet personer med demens øker, fordi det blir flere eldre blant oss. Vi oppfordrer alle til å lære mer om demens.
Les mer om demens på aldring og helse.no
Besteforeldre og barnebarn står ved siden av sykler og klemmer og smiler. Foto.

Oppfølging

Etter å ha fått diagnosen Alzheimers sykdom, er det viktig å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:
  • opplæring av pasient, pårørende og eventuelt helsepersonell rundt pasienten
  • tilpasset mental og fysisk aktivitet
  • tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger om medisiner, økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltakelse og lignende.
  • vurdering av helsekrav for førerkort
  • huskehjelpemidler - mange med denne sykdommen vil ha redusert hukommelse som hovedsymptom i begynnelsen
  • hjelp til å mestre uro, agitasjon og vrangforestillinger.
Nasjonalforeningen for folkehelsen har mange ulike tilbud. 

Redusere risiko

Alzheimers sykdom gir økt risiko for en rekke tilstander som fall, underernæring og depresjon. En viktig del av oppfølgingen er derfor risikoreduserende tiltak innen disse områdene.
  • Legge til rette for god søvn
  • Forebygge depresjon (for eksempel gjennom lysbehandling eller fokus på interesser og meningsfull aktivitet for å motvirke passivitet). 
  • Ulik velferdsteknologi (lokaliseringstekologi (GPS), kalender, komfyrvakt m.m.) vil være hensiktsmessig
  • Fokus på å redusere stress og uforutsigbarhet, med god tilrettelegging av hverdagen. 
  • Bedring av av syn og hørsel. 
  • Forsiktig bruk av alkohol, fordi en hjerne med sykdom reagerer annerledes på alkohol enn en frisk hjerne. 

Pårørendes situasjon

Når en person får diagnosen Alzheimers sykdom, kan det oppleves som en krise også for de pårørende. Sykdommen vil innebære en stor omsorgsbyrde for de nærmeste. Som omsorgsgiver spiller du en stor rolle i livet til personen med Alzheimers sykdom, så det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Du kan ha økt risiko for søvnvansker, depresjon og andre helseplager. Alle omsorgsgivere trenger tid uten omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta imot hjelp. Det kan være å få mer kunnskap gjennom pårørendekurs og avlastende tiltak fra familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphold eller lignende/annet.
 
Tross utfordringer er det viktig å legge til rette for gode stunder sammen. Det kan hjelpe å lage en liste over situasjoner og aktiviteter som har gitt og fremdeles kan gi glede.

Kunnskap om sykdommen

Kunnskap om sykdommen er viktig. Oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste bør innebære tilbud om opplæring til pasient og pårørende. Kommunene skal også ha et tilrettelagt aktivitetstilbud for pasientgruppen. Hver kommune har egne Hukommelsesteam/demenskoordinatorer som har oversikt over de ulike tilbudene for pasient- og pårørendegruppen. Man kan ta kontakt med disse.
 
Du kan lese mer om symptomer, undersøkelser og behandlingstiltak i den nasjonale retningslinjen: Demens – Helsedirektoratet