logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Angst hos barn og unge

Angst er en følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse. Angst kan også prege barn/unge i en slik grad at det er nødvendig med oppfølging i helsevesenet.

Å føle seg redd av og til er helt normalt. Noen mennesker blir redde for så mange ting at det blir et problem i hverdagen. Det hindrer dem i å gjøre de tingene de ellers ville ha gjort. Da kalles det angst. Det er viktig å finne ut av hvordan du gradvis kan begynne å føle deg mindre redd. Noen klarer dette på egenhånd, mens andre får det til i samarbeid med voksne som kan mye om grunner til angst.
 
Når barn og unge forteller at de er veldig mye redde, er det viktig å forstå hvorfor det har blitt sånn. Av og til kan man se at ungdom er mye redde fordi de opplever eller har opplevd skremmende og forvirrende ting. Av og til har angsten oppstått tilfeldig, og så har det blitt verre - helt til det er vanskelig å kontrollere. Da forsøker man å finne måter å skape nok trygghet til at en sammen kan finne ut av hvordan møte denne angsten. En kan utfordre den, slik som for eksempel ved fobier - eller snakke og tenke sammen om vonde og skremmende opplevelser.
 
Å få mer kunnskap om angst kan være til god hjelp. Ved hjelp av forslag om hva som kan gjøre deg mindre redd, greier mange seg godt på egen hånd. Hvis det er vanskelige opplevelser som har skapt angsten i utgangspunktet, så må man passe på at man også får hjelp med årsaken til angsten.
 
Det er mange gode metoder for å bli kvitt angst.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

Utredning

Du og dine foresatte kalles inn til et møte med Psykisk helsevern barn og unge. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. 

I første samtale møter du en behandler som oftest er lege, psykolog, sykepleier eller pedagog. Vi snakker sammen om hvordan du har det hjemme, på skolen og sammen med venner. Du og dine foresatte blir ofte bedt om å fylle ut noen spørreskjemaer. Noen ganger kan det være aktuelt at noen fra Psykisk helsevern barn og unge kommer og hilser på deg for å se hvordan du har det hjemme eller på skolen. Når vi har forstått bedre hva du strever med og hvordan vi best kan hjelpe deg lager vi en plan for behandling sammen med deg og dine foresatte.  

Ingen får helt like utrednings- eller behanlingsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av seks til tolv uker, avhengig av hvor mye undersøkelser som må gjøres. I løpet av denne perioden finner vi ut hvilken behandling som er best for deg. Som regel foregår behandlingen i poliklinikken.

Behandling

Dersom du får en angstdiagnose, lages det en behandlingsplan for deg sammen med deg og dine foresatte. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og om vi anbefaler at du tar noen medisiner. Planen skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og dine behov 

Målet med behandling av angst er å lage tilpasninger i hverdagen, slik at angsten ikke skal få kontrollere hverdagen din.

Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. 

Du og dine foresatte får informasjon og opplæring, og etter avtale vil barnehage, skolen og eventuelt barnevernstjenesten få informasjon. Vi skriver et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Nasjonale retningslinjer (Psykisk helsevern for barn og unge)