Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Diagnose

Apert syndrom

Apert syndrom er ein medfødd, alvorleg arveleg tilstand som blir kjenneteikna ved at nokre av skallebeina har vakse saman for tidleg (kraniosynostose) og samanvoksingar av fingrar og tær.

Apert syndrom er ein genfeil som fører til ei forstyrring i veksten av hovudskalle, mellomansikt og overkjeve. Det resulterer i tronge luftvegar grunne øyenhuler og bitproblem.

Samanvoksing av fingrar og tær er ein del av syndromet. Tilstanden gir ein annleis utsjånad og individ med tilstanden vil i regelen trenge tverrfagleg behandling og oppfølging i eit livsløpsperspektiv.

 

Nøyaktig førekomst er ikkje kjent, men basert på eit internasjonalt anslag finst det omkring 25 personar i Noreg med Apert syndrom. Annakvart år blir det fødd i gjennomsnitt eitt barn med syndromet i Noreg.

Apert syndrom kjem av ein genfeil i FGFR2-genet. Dei fleste med syndromet er den første i slekta si, og tilstanden kjem da av ein nyoppstått genfeil (mutasjon). Dersom ein person med Apert syndrom får barn, er det 50 prosent sjanse for at barnet arvar syndromet. Dette blir kalla autosomal dominant arvegang.

 

Alle med Apert syndrom, føresette, eller andre slektningar får tilbod om genetisk rettleiing i regi av Nasjonal behandlingsteneste for kirurgisk behandling ved kraniofaciale misdanningar (Craniofacialt team) ved Oslo universitetssykkehus.

Fastlege eller lege ved lokalsjukehus kan også vise til genetisk rettleiing.

Utredning

Behandling

Oppfølging