Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 30.05.2024
Ansvarlig foretak: Helse Bergen

Diagnose

Atopisk eksem

Atopisk eksem er den vanligste eksemformen hos barn og kan ramme opp til 20 prosent av barn i førskolealder. De fleste får symptomer på hudsykdommen før fylte to år, mange får plager allerede i spedbarnsalder. Mange blir kvitt plagene før de blir voksne. Hos enkelte blusser sykdommen opp igjen i tenårene. Enkelte vil ha eksemplager livet ut. Personer som har hatt atopisk eksem som barn er spesielt utsatte for å få håndeksem som voksne.

Atopisk eksem er en tilstand med tørr, kløende hud som særlig rammer barn. Det finnes god symptomlindrende behandling.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Atopisk eksem kjennetegnes av tørr hud og kløe. Det finnes ingen tester for å stille diagnosen, men utslettets utbredelse og pasientens plager hjelper legen til å stille diagnosen. Kløe er oftest det største problemet. Barn med atopisk eksem er ofte urolige og sover dårlig om natten. Mild atopisk eksem kan behandles med fuktighetsbevarende kremer og betennelsesdempende kremer og salver, vanligvis kortisonpreparater eller såkalte calcineurinhemmere. Allergi er ikke årsak til atopisk eksem, allergitesting er derfor ikke en del av utredningen. I enkelte tilfeller kan allergi forverre utslettet, legen avgjør om det er grunnlag for videre utredning.

Henvisning og vurdering

Milde former for atopisk eksem kan behandles av fastlegen. Ved mer utbredte plager, eller der behandlingen ikke har tilfredsstillende effekt, kan fastlegen henvise deg til hudlege.

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).

Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Les mer på helsenorge.no

Henvisningen må inneholde opplysninger om: debut, varighet, utbredelse, evt. utredning og tidligere behandling, samt symptomer og påvirkning av livskvalitet. Konkrete mistanker om allergi bør også omtales.        

Utredning

Behandling

Oppfølging