Autoimmun hepatitt

Symptomer

Sykdommen forekommer hos begge kjønn i alle aldersgrupper, men er vanligere hos yngre kvinner. Forekomsten er økende. Noen ganger kan man også ha andre autoimmune leverbetennelser som primær biliær kolangitt (PBC) og primær skleroserende kolangitt (PSC).

De fleste pasientene har ved diagnosetidspunkt som regel ingen symptomer eller kun uspesifikke symptomer (utmattelse, nedsatt allmenntilstand, magesmerter, kvalme, kløe og/eller leddsmerter). Hos mange oppdages AIH ved en tilfeldighet ved at det påvises unormale leverprøver på blodprøver tatt av annen årsak.

Hos ca. 25% har sykdommen en akutt debut med gulsott og kvalme, som ofte resulterer i sykehusinnleggelse. Ofte har da sykdommen vært der en god stund uten at man har visst om det.

Utredning

AIH diagnostiseres ved hjelp av blodprøver og en vevsprøve fra leveren (biopsi). Man vil da utelukke andre årsaker til leverbetennelse som virusinfeksjon, alkoholbruk og medikamenter. Vevsprøven blir undersøkt i mikroskop for å bekrefte diagnosen og utelukke andre leversykdommer.

Blodprøve

Leverbiopsi

AIH diagnostiseres ved hjelp av blodprøver og en vevsprøve fra leveren (biopsi). Man vil da utelukke andre årsaker til leverbetennelse som virusinfeksjon, alkoholbruk og medikamenter. Vevsprøven blir undersøkt i mikroskop for å bekrefte diagnosen og utelukke andre leversykdommer.

Blodprøve

Leverbiopsi

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe betennelsen i leveren. Hvis betennelsen er ubehandlet i mange år utvikles det arrvev og du kan til slutt få såkalt skrumplever (levercirrhose). Da vil etterhvert leveren slutte å fungere normalt og det kan hos noen bli aktuelt med levertransplantasjon. For å unngå at det utvikles cirrhose må man dempe betennelsen i leveren med immundempende medisiner.

De vanligste medisinene man bruker ved AIH er prednisolon og azathioprin (Imurel). En del tåler ikke Imurel, og da kan det være aktuelt å enten behandle kun med en lav dose prednisolon eller prøve andre medikamenter som merkaptopurin (Puri-Nethol) eller mykofenolatmofetil (Cellcept). Det finnes eventuelt andre alternativ som takrolimus eller ciklosporin samt noen andre mindre dokumenterte medikamenter. De fleste må stå på livslang behandling da sykdommen ofte blusser opp viss man slutter med medisiner (opptil 80% innen ett år).

Azathioprin (imurel)-behandling ved tarmsykdom

Målet med behandlingen er å dempe betennelsen i leveren. Hvis betennelsen er ubehandlet i mange år utvikles det arrvev og du kan til slutt få såkalt skrumplever (levercirrhose). Da vil etterhvert leveren slutte å fungere normalt og det kan hos noen bli aktuelt med levertransplantasjon. For å unngå at det utvikles cirrhose må man dempe betennelsen i leveren med immundempende medisiner.

De vanligste medisinene man bruker ved AIH er prednisolon og azathioprin (Imurel). En del tåler ikke Imurel, og da kan det være aktuelt å enten behandle kun med en lav dose prednisolon eller prøve andre medikamenter som merkaptopurin (Puri-Nethol) eller mykofenolatmofetil (Cellcept). Det finnes eventuelt andre alternativ som takrolimus eller ciklosporin samt noen andre mindre dokumenterte medikamenter. De fleste må stå på livslang behandling da sykdommen ofte blusser opp viss man slutter med medisiner (opptil 80% innen ett år).

Azathioprin (imurel)-behandling ved tarmsykdom

Oppfølging

Oppfølging er en spesialistoppgave, vanligvis med kontrolltime årlig. AIH er en kronisk sykdom der forløpet kan være svingende. Det derfor viktig at du følges opp med blodprøver (hver 3.-6.mnd) for å oppdage et evt. oppbluss av sykdommen Hos enkelte stabile pasienter kan oppfølging skje hos fastlege, med jevnlige blodprøvekontroller og henvisning tilbake til spesialist om nødvendig.

Det er vanlig å ta en bentetthetsmåling ved diagnosetidspunktet. Hvis du må bruke prednisolon fast er det spesielt viktig å følge opp med regelmessig bentettsmåling og du bør bruke tilskudd av vitamin D og kalk. Ofte tas det elastografi (Fibroscan) jevnlig for å følge utviklingen av stivheten i leveren.

Fibroscan (elastografi)