Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 25.04.2023
Ansvarlig foretak: Vestre viken

Diagnose

Barn utsatt for rusmidler i fosterlivet

Barn som blir utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet er ofte sårbare og kan få ulike helseproblemer. Det er derfor viktig å komme tidlig i gang med oppfølging og behandling.

Symptom og årsaker

Barn fra 0–6 år som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet, kan bli utredet, behandlet og fulgt opp både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten er for eksempel sykehus, barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger eller habilitering. Innholdet i utredning og behandling blir tilpasset hvert enkelt barn.

Alkohol er rusmiddelet med størst risiko for de mest alvorlige skadene for barnet. Det kan påvirke utviklingen av sentralnervesystemet gjennom hele svangerskapet. Det finnes ingen nedre grense for bruk av alkohol som med sikkerhet ikke utsetter det ufødte barnet for risiko.

Ved bruk av andre rusmidler eller vanedannende medisiner, er det type, mengde og tidspunkt i svangerskapet som avgjør hvor stor risikoen er for at barnet kan bli påvirket negativt.

 

Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan øke risikoen for komplikasjoner i nyfødtperioden og ha en uheldig påvirkning på barnets utvikling.

Mer om konsekvenser for barnet ved bruk av medisiner og rusmidler i svangerskapet:

Alkohol når du er gravid (helsenorge.no)

Medisiner når du er gravid (helsenorge.no)

Røyking og snus når du er gravid (helsenorge.no)

Alkohol er for eksempel øl, vin og brennevin.

Andre rusmidler er for eksempel hasj/cannabis, amfetamin, kokain, ecstasy og heroin. Det finnes langt flere rusmidler enn dette, og nye former for rusmidler blir stadig produsert.

Les om rus og avhengighet (helsenorge.no)

Vanedannende medisiner er for eksempel sovemedisiner, sterke smertestillende, beroligende medisiner og medisiner som brukes i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Les om vanedannende medisiner (helsenorge.no)

Les om bruk av medisiner i svangerskapet (helsenorge.no)

 

De fleste barn får hjelp både på sykehus og i kommunen der de bor. Ulike helsetjenester samarbeider for at overgangene mellom dem skal være trygge og forutsigbare, og for at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp.

Henvisning og vurdering

Snakk med din fastlege, helsestasjon eller noen andre du har kontakt med i hjelpeapparatet for å få informasjon om og henvisning til tilbudene som finnes.

Henvisning til utredning og behandling/oppfølging bør om mulig gi informasjon om: 

  • Navn, fødselsnummer og adresse til barnet.
  • Navn, fødselsnummer, adresse og mobiltelefon til pårørende.
  • Henvisningsgrunn, aktuell problematikk.
  • Anamnestiske opplysninger.
  • Vekt, lengde og hodeomkrets ved fødsel og gestasjonsalder.
  • Diagnoser.
  • Informasjon om hvilke medikamenter/rusmidler barnet er eksponert for og tid for eksponering.
  • Eventuelle kognitive undersøkelser som er gjort.
  • Familie og sosialt: Familieforhold, barnets omsorgssituasjon, bosituasjon, familiebelastning med hensyn til psykisk helse og rus.
  • Somatiske opplysninger: Kjente somatiske sykdommer og symptomer?
  • Resultat av somatisk undersøkelse der dette foreligger.
  • Medisiner: Bruker eller har barnet brukt medisiner, for eksempel i forbindelse med Neonatalt Abstinenssyndrom (NAS)?
  • Aktuelle samarbeidspartnere: Beskriv gjennomførte og aktuelle tiltak på førstelinjenivå.
  • Andre forhold: Behov for tolk? Språk må angis.
  • Hvis henviser ikke er fastlege: Hvem er fastlege? Er fastlegen kjent med henvisningen?
  • Sted, dato, navn, tittel og telefon.

Utredning

Behandling

Oppfølging