Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 23.06.2023
Ansvarlig foretak: Sykehuset Østfold

Diagnose

Blæresmertesyndrom (interstitiell cystitt)

Blæresmertesyndrom er en kronisk blæresykdom med ukjent årsak. Det er flest kvinner som rammes, og sykdommen oppstår som regel i 40-årsalderen.

Symptomer

Typiske symptomer er smerter i blæreregionen og hyppige vannlatinger. Smertene har ofte sammenheng med at blæren fylles av urin.

Smertene kan også være lokalisert til urinrøret, skjeden, endetarmen og nedre del av magen og ryggen. Symptomene har ofte sammenheng med pasientens kosthold.

Diett

Inntak av mat og drikke med høy surhetsgrad forverrer tilstanden hos over halvparten av pasientene. En del næringsstoffer og tilsetningsstoffer kan fremkalle symptomer. Diett er derfor den behandlingen man prøver først. Du starter med å følge en diettliste med få typer mat og drikke i 2–4 uker. Deretter prøver du ut én matsort av gangen for å teste hva du tåler best. Det er store individuelle forskjeller når det gjelder sammenhengen mellom mat og symptomer. I utprøvingsperioden er det lurt å notere alt inntak av mat og drikke, og om du opplever at plagene øker eller reduseres.

 

Listen er kun veiledende. Hver og en må prøve seg fram og kartlegge hva som kan gi symptomer og plage.

Diettforslag
  De fleste tåler Unngå
Kjøtt og fisk Ferskt lyst kjøtt, fersk fisk og fjørfe Alle former for røkt kjøtt og røkt fisk, ansjos, kaviar, kyllinglever, oksekjøtt og kjøtt med mye nitrat/nitritt
Grønnsaker Poteter, gulrøtter, purre, sjalottløk, issalat, kålrot, sellerirot, sukkererter, rosenkål, brokkoli og asparges Bønner, løk og tomat
Karbohydrater, kornprodukter Havre, bygg, hvete, poteter, pasta og ris Sukker, rugprodukter, brød bakt med gjær og surdeig 
Meieriprodukter og egg Fersk ost, cottage cheese, melk, brunost og hvit sjokolade  Lagret ost, rømme, yoghurt, sjokolade, fløte og egg
Frukt og bær Pære, melon og blåbær Eple, aprikos, avokado, banan, citrusfrukt, druer, nektarin, fersken, ananas, plomme, rabarbra, tranebær, stikkelsbær og saft/juice fra disse
Nøtter Cashewnøtter, noen tåler også mandler, pinjekjerner og kastanje De fleste nøttetyper
Drikke Kildevann, koffeinfri kaffe, syrefri kaffe og te, enkelte typer urtete Alkohol, (øl/vin), kullsyreholdig leskedrikk, kaffe, te, tranebærsaft
Krydder, dressing, tilsetningsstoffer Havsalt, hvitløk og andre typer krydder Majones, sterkt krydret mat (kinesisk, indisk, meksikansk og thai), soyasaus, salatdressing, vineddik, konserveringsmidler, kunstige fargestoffer

Diettforslaget er utarbeidet av kliniske ernæringsfysiologer på bakgrunn av forskningartikler publisert i NOFUS-nytt og i samarbeid med pasienter.

Utredning

Når diagnosen stilles, er det viktig at man først har utelukket andre sykdommer og tilstander i urinveiene.

Behandling

Medikamenter

Dersom du ikke oppnår tilfredsstillende effekt med diett, kan medikamenter være et alternativ. Enkelte av medikamentene starter med en lav dose som økes etter hvert. Medikamentene kan også ha bivirkninger.

Blæreskylling

Denne behandlingen innebærer å fylle blæren med en væske som påvirker slimhinnen. Behandlingen foregår på urologisk poliklinikk og må gjentas ukentlig i 6–8 uker. Deretter gis vedlikeholdsbehandling hver 4.–6. uke.

Utvidelse av blærekapasiteten

Hvis du har svært hyppig vannlating, kan det være aktuelt å forsøke å utvide blæren.

Behandlingen utføres som dagkirurgi i narkose, og må gjentas hver 3.–6. måned. Blæreslimhinnen blir samtidig undersøkt for eventuelle sår eller andre forandringer.

Annen behandling

Dersom nevnte behandlingstiltak ikke har effekt, kan nevrostimulering av blæren være aktuelt. Omfattende kirurgisk behandling kan i sjeldne tilfeller være eneste utvei.

Oppfølging

Avslapningsøvelser

Hvis du har stramme og ømme muskler i bekkenbunnen, kan du ha nytte av å lære avslapningsøvelser.

Blæretrening

Hvis du er plaget av svært hyppig vannlating er det viktig med blæretrening. Da trener  du bevisst på å la det gå litt lengre tid mellom hver vannlating. En vanlig måte å starte på er å utsette vannlatingen i 5 minutter. Deretter kan du øke intervallene med 15–20 minutter. Systematisk blæretrening har positiv effekt for mange som er plaget med hyppig og plutselig vannlating.