Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Pasientinformasjon i fellesinnhold
Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Bukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom som rammer selve bukspyttkjertelen, et organ som ligger bak magesekken. Bukspyttkjertelen har en viktig rolle i fordøyelsen og i å regulere blodsukkeret.
Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer. Dette fører til at kreften ofte blir oppdaget sent.
Hvis sykdommen blir oppdaget tidlig, kan den ofte behandles med operasjon, forutsatt at du vil tåle påkjenningen ved dette. Dersom kreften har rukket å spre seg, kan den ikke opereres bort, men det finnes behandlinger som kan bremse sykdommen, lindre plager og forlenge livet.
Symptomer
Bukspyttkjertelen er delt i tre deler; hode, kropp og hale. Bukspyttkjertelkreft forekommer oftest i hoderegionen. Ingen vet hvorfor noen får kreft i bukspyttkjertelen og andre ikke, men foreslåtte risikofaktorer er høy alder, røyking, gjentatte betennelser i bukspyttkjertelen og høyt alkoholforbruk.
I tidlige stadiener gir bukspyttkjertelkreft få eller ingen symptomer, og den blir derfor ofte oppdaget sent. Du vil få symptomer alt etter hvordan svulsten vokser og hva den dermed påvirker. Det vanligste symptomet er gulsott, men det er flere godartede sykdommer som også kan gi dette, blant annet gallesteinsplager. Det er derfor viktig ikke å overse symptomer, og å oppsøke lege for utredning.
Etter hvert som svulsten vokser, kan du få smerter i rygg‐ og / eller mageregionen. Du kan også føle deg veldig sliten, miste appetitten og gå ned i vekt. I noen tilfeller kan svulsten blokkere tarmen og du kan bli kvalm og kaster opp. Symptomer kan være:
Gulsott (gul hud og øyne), kløe, mørk urin og lys avføring
Magesmerter eller ryggsmerter
Kvalme og nedsatt matlyst
Ufrivillig vekttap, tretthet og uvelsfølelse
Vedvarende diaré
Nyoppstått diabetes eller endring i blodsukkerregulering
Henvisning og vurdering
Hvis fastlegen mistenker kreft i bukspyttkjertelen, blir du henvist til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp sikrer at du får rask og strukturert utredning, uten unødvendig ventetid.
Du vil få en forløpskoordinator som hjelper deg med timeavtaler og informasjon underveis.
Fastlegen kan mistenke kreft i bukspyttkjertelen, men kan ikke stille en sikker diagnose før det er gjort en CT-undersøkelse av buken din. For fullstendig utredning er det nødvendig med undersøkelse på sykehus, og fastlegen vil derfor henvise deg til sykehus med pakkeforløp for kreft.
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og røntgenundersøkelser med CT og eventuelt MR.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
PET-CT kan i noen tilfeller avklare om det er spredning til andre organer. Vi tar vanligvis vevsprøver (biopsier) når vi ikke kan operere svulsten.
Når alle prøvesvar er klare, blir resultatene vurdert av et tverrfaglig team (kirurger, radiologer, onkologer m.fl.). Teamet avgjør videre behandling i samråd med deg.
Pakkeforløp hjem
Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert ipakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.
Dersom du har kreft, planlegger nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
For pasienter med bukspyttkjertelkreft vil som regel behandlingen være operasjon eller medikamentell behandling. Behandlingen planlegges ut fra hvor langt sykdommen har kommet, din generelle helsetilstand, og hva som passer best for deg.
Dersom svulsten kan fjernes, er kirurgi den eneste behandlingen som kan gjøre deg frisk. Den vanligste operasjonen heter Whipple-prosedyre (pankreatoduodenektomi), der man fjerner bukspyttkjertelhodet og nærliggende strukturer. Andre prosedyrer gjelder dersom kreftsvulsten sitter i andre deler av kjertelen. Dersom kirurgi er aktuelt for deg, vil du få nøye informasjon om operasjonen og komplikasjoner som kan oppstå av en kirurg.
Før operasjon (neoadjuvant): for å krympe svulsten (i noen tilfeller)
Etter operasjon (adjuvant): for å redusere risiko for tilbakefall
Når operasjon ikke er mulig (palliativ behandling): for å bremse sykdommen og lindre symptomer
Legen vil sammen med deg vurdere hva som er aktuelt i din situasjon.
Dersom operasjon ikke er mulig, vil cellegift kunne lindre symptomer og forlenge livet. I samtale med en av våre kreftleger vil det vurderes om cellegift anbefales for deg.
Etter behandlingfølges du vanligvis opp av fastlegen din. Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.
Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Kreft og behandling kan påvirke både kroppen og hverdagen. Det finnes mange tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.