Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge kjennetegnes av tristhet og/eller at barnet eller ungdommen er irritable det meste av dagen, nesten hver dag i minst 14 dager sammenhengende. Det er også vanlig at de mister interessen for aktiviteter de likte før. Det kan være tegn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake fra kontakt med andre på skolen eller i fritiden, deltar mindre i aktiviteter eller gjøremål, og har lite energi.

Depresjon kan ramme mennesker i alle aldre, også barn og tenåringer. Vanlige symptomer er nedstemthet, irritabilitet, økt søvnbehov og manglende interesse for aktiviteter som barnet eller tenåringen vanligvis liker. Det finnes ulike behandlinger som kan hjelpe.

Les mer på helsenorge.no

En depressiv episode kan være mild, moderat eller alvorlig. Alvorlighetsgraden vurderes ut fra hvor mange av tegnene på depresjon som barnet eller ungdommen opplever, og hvor mye tegnene på depresjon virker inn på deltakelse i hverdagslivet. 

Hva som vektlegges mest avhenger av alderen. Søvnvansker, redusert eller økt matlyst, kroppslige plager (magesmerter, hodepine), og konsentrasjonsvansker er vanlige ledsagende trekk i alle aldersgrupper.

Henvisning og vurdering

Henvisningen vurderes av psykologspesialist eller barnepsykiater innen 10 virkedager fra den er mottatt på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Helsedirektoratet har laget en prioriteringsveileder i psykisk helsevern for barn og unge som gir BUP retningslinjer for ventetid. 

Milde depressive tilstander skal som hovedregel behandles i helsetjenesten i kommunen/bydelen, for eksempel hos fastlege, helsesykepleier, eller kommunepsykolog. 

Mistanke om moderat til alvorlig depresjon gir rett til hjelp i BUP, og avhengig av alvorlighetsgrad er det inntil åtte uker ventetid fra henvisning mottas til et tilbud starter. I ventetiden skal barnet/ungdommen følges opp i kommune- eller bydelshelsetjenesten. Dersom det oppstår forverring i løpet av denne tiden skal BUP informeres, slik at barnet eller ungdommen kan få fremskyndet sin time i BUP.  

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog, og barnevernsleder. Helsesykepleier, PPT eller barne- og familietjeneste er ofte med og henviser.

I de fleste tilfeller vil familien allerede ha et samarbeid med barnehage, skole, helsestasjon, PPT eller andre i førstelinjetjenesten, for eksempel kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre, før henvisning til BUP.             

Kartlegginger, rapport eller andre beskrivelser av tiltak, og effekten av disse, bør legges ved henvisningen. Beskrivelse av psykososiale forhold, inkludert familieforhold og tilknytning til nære omsorgspersoner, samt fungering i barnehage og skole skal også beskrives. 

Det er viktig å informere om brå endring i fungering i dagliglivet, om søvn eller vekt har endret seg, og hvilken støtte familie og øvrig nettverk gir.     

Symptomer på rusmisbruk, selvskading eller psykoselignende fenomener skal beskrives i henvisningen.           

Graden av selvmordsrisiko må beskrives, og vil ha betydning for hastegrad.           

Henvisningsskjema (NBUP, pdf)         

Utredning

Når du kommer til BUP for første gang starter vi alltid med en utredning. Den gjøres som oftest ferdig etter seks uker fra oppstart, eller senest innen tolv uker fra oppstart. Utredningen består av ulike kartlegginger med barnet eller ungdommen og foreldre/foresatte. Informasjon samles som regel ved bruk av klinisk- og diagnostisk intervju, observasjon og spørreskjema. Det er viktig at opplysninger om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv, samt hvordan barnet eller ungdommen fungerer i barnehage eller skole kommer frem.  

For å avklare alvorlighetsgraden i en eventuell depressiv tilstand vil man på BUP være opptatt av å kartlegge endringer i matlyst, søvnmønster og energinivå hos barnet eller ungdommen. Typiske spørsmål som vil bli stilt handler om regulering av følelser, overdreven skyldfølelse og opplevelse av verdiløshet, konsentrasjonsvansker, og vansker med å ta avgjørelser. Ved depresjon vil angstsymptomer ofte opptre samtidig og dermed er det vanlig at det gjøres vurdering av begge tilstandene.

Det vil også bli kartlagt om barnet eller ungdommen har vært utsatt for skremmende opplevelser som fortsatt plager dem. Hvilke styrker barnet eller ungdommen har eller som finnes i familien og nettverket rundt kartlegges også.   

Det er vanlig å kartlegge selvmordsrisiko hos eldre barn og ungdommer. BUP følger da anbefalinger fra Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (pdf).

Det vil bli vurdert om testing skal gjennomføres. Det vanligste er å gjøre evnetesting. Noen ganger foretas andre tester for å undersøke vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, språk, hukommelse, psykomotorisk utvikling, finmotorikk og andre ting. Behandling settes i gang så snart tilstanden er avklart.

Behandling

Behandlingen vil planlegges i samråd med barnet eller ungdommen og familien. Etter utredning er det vanligste å igangsette samtalebehandling individuelt, i gruppe eller sammen med familien. Foreldre- eller nettverksarbeid, samarbeid med barnehage eller skole, og i noen tilfeller medisinering, kan bli vurdert.  

Hvor ofte og hvor lenge man møtes til behandling vurderes i hvert tilfelle.  Målsetningen med behandlingen er å øke mestring og legge til rette for at barnet eller ungdommen igjen fungerer i barnehage eller skole, på fritid og hjemme. 

 

Selvhjelp

Noen vil ha god nytte av selvhjelp en periode. Under finner du selvhjelpssider for barn og unge som kan være nyttig for mange.  

Enkle råd når livet er vanskelig (ung.no)

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp for barn og unge, pdf (Norsk forening for kognitiv terapi)

Selvhjelpssider på engelsk

MoodGYM (velg norsk språk i nedtrekksmenyen)

Dealing with depression - Antidepressant Skills for Teens (kognitiv.no, pdf)

Oppfølging

Etter avslutning av behandlingen hos BUP vil familien ofte holde kontakten med samarbeidende instanser på kommunalt nivå som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre. 

For barn eller ungdom med sammensatte vansker vil det ofte være etablert en ansvarsgruppe som følger opp og koordinerer tilbudet, også etter at BUP er ferdig med sin del av behandlingen. Et slikt tilbud kan gis for eksempel dersom barnet har betydelige lærevansker eller har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, i tillegg til depresjonen. 

  

Vær oppmerksom

Etter behandlingen bør foreldre eller foresatte være ekstra oppmerksomme dersom de opplever at barnet eller ungdommen brått endrer seg. I slike tilfeller bør man drøfte situasjonen med for eksempel lærer, helsesøster, eller andre i førstelinjetjenesten som kjenner familien.  

Fastlege, psykolog eller barnevernleder vil kunne vurdere om det bør sendes ny henvisning til BUP.