Diagnose

Diabetes hos barn

De aller fleste barn og ungdommer som har diabetes, behandles med insulin. Siden insulin ikke kan lages som tabletter, må det gis som injeksjoner. Det er utviklet ulike injeksjonspenner som insulin gis med. Insulin kan også gis med en insulinpumpe. Insulinpumpen kobles til barnet med en slange som ender i et kort plastrør. Dette røret går inn under huden til underhudsvevet, og herfra blir insulinet sugd opp.

Diabetes type 1 er en sykdom der kroppen slutter å produsere insulin. Insulin er et livsnødvendig hormon, og har du diabetes type 1 må du tilføre kroppen insulin resten av livet.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Diabetes oppstår når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. Symptomene kommer av at blodsukkeret når et så høyt nivå at kroppen kvitter seg med sukkeroverskuddet. Det skjer ved at nyrene skiller ut sukker i store mengder. For at nyrene skal kunne skille ut sukker, må de ha vann som sukkeret kan følge med, og personen blir tørst og drikker mye.

De klassiske tegnene er at barnet drikker mye, tisser mye og har vektnedgang. Barn som er tørre, kan begynne å tisse på seg igjen. Noen blir slappe og trøtte.

Henvisning og vurdering

Barn som får diabetes, skal legges inn som øyeblikkelig hjelp.

Hvis du tror at barnet ditt kan ha fått diabetes, skal du ta kontakt med fastlegen eller legevakten. Det vil bli tatt en blodprøve for å finne ut hvilken verdi blodsukkeret har.

Barnet skal henvises via telefon til nærmeste barneavdeling, og dere skal dra dit så raskt det er praktisk for dere.

Det hender at små barn blir svært syke når diabetes oppstår, så det er viktig å ta kontakt med lege raskt.

Fastlegen kontakter sykehuset via telefon for øyeblikkelig innleggelse.

Utredning

Siden dette er en øyeblikkelig hjelp-innleggelse, er det liten eller ingen tid til forberedelse. Man må regne med å være på sykehuset en til to uker for regulering av blodsukkeret og opplæring i diabetesbehandling.

Behandling

Tiden på sykehuset brukes til opplæring i egenbehandling av sykdommen, og et opplæringsprogram sikrer at barnet og familien får nok kunnskap til å takle hverdagen hjemme. Det blir blant annet gitt opplæring i behandling med insulin, blodsukkermåling, fysisk aktivitet, kosthold og karbohydratvurdering.

En stor andel av barna bruker insulinpumpe. Pumpen er programmert til å gi en basaldose. Til måltidene skal det gis en måltidsdose som tilpasses den mengden karbohydrater barnet spiser.

De fleste barn og ungdommer får tilbud om en vevsglukosesensor som plasseres i underhuden. Den kan minske behovet for blodsukkermålinger med fingerstikk. Hos noen kan en slik sensor kommunisere med insulinpumpa og gjøre behandlingen enklere.

Foreldre får opplæringspenger fra Nav mens barnet er innlagt.
Tilbud om samtale med sosionom gis.
Kontakt med andre som har barn med diabetes kan formidles.

Oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog

Barn med diabetes får innkalling til samtaler med klinisk ernæringsfysiolog. Dette er et tilbud til deg/dere for å ta opp spørsmål om kosthold og ernæring dere er opptatt av. Diabetesteamet mener at det er viktig at dere benytter dere av dette tilbudet for å få best utbytte av behandlingen på sykehuset.

Ulike temaer det kan fokuseres på ved de forskjellige oppfølgingstimene

Nyoppdaget diabetes

Gjennomgang av basiskunnskaper og følingsmat. Dette foregår under innleggelse.

Etter 1 måned

Ernæringsfysiologen svarer på spørsmål du/dere måtte ha
Fokus på hverdag og praktiske råd
Repetisjon av grunnopplæring ved behov
Tips til måltider utenom det vanlige, som bursdager, selskap etc.
Tilpassing av insulin til fettrike måltider
Tilpassing av insulin til måltider med protein og fett uten/med svært lite karbohydrater
Tilpassing av insulin og karbohydrater til trening der aktuelt

Etter 6 måneder

Ernæringsfysiologen svarer på spørsmål du/dere måtte ha
Forebyggende råd om hjertevennlig kosthold
Sammenheng mellom diabetes, kolesterol og hjerte-helse
Hvordan optimalisere kostholdet som forebyggende tiltak

2-års oppfølging

Ernæringsfysiologen svarer på spørsmål du/dere måtte ha
Oppdatering, re-opplæring, repetisjon, spørsmål dere ønsker å ta opp
Formidling av ny kunnskap om kosthold ved diabetes type 1
Oppfriskning av grunnkunnskaper
Opplæring av eldre barn/ungdommer
Spørsmål rundt matinntak og vektutvikling der aktuelt
Spørsmål rundt dobbeltdiagnose diabetes og cøliaki der aktuelt
Kostråd ved forhøyet kolesterol der aktuelt
Anstrengt forhold til mat og kropp der aktuelt

Oppfølging

Diabetes er en livslang sykdom, og egenbehandlingen opphører ikke.

Kontroller gjennomføres ved at barnet kommer med sine foreldre/pårørende til polikliniske samtaler, vanligvis fire ganger i året, hver annen gang hos lege og sykepleier. Kontrollintervallet avtales med den enkelte, men vår erfaring er at reguleringen av blodsukkeret er bedre ved hyppige kontroller. Det måles langtidsblodsukker (HbA1c), som gir beskjed om hvordan reguleringen har vært de siste tre månedene.

Når alder og modenhetsnivå tilsier det, overtar ungdommen gradvis ansvaret for egenbehandlingen og kan etter hvert møte til kontroll alene.

Telefon- eller videokontroller gjennomføres etter avtale. Man sparer da mye tid til reise og fravær fra jobb for pårørende og barnehage/skole for barnet eller ungdommen.
I de tilfellene er det ønskelig at HbA1c bli målt hos fastlegen på forhånd.

Vær oppmerksom

Lavt blodsukker
Høyt blodsukker