logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Diabetes makulaødem

Diabetes makulaødem kan oppstå i alle faser av diabetes retinopati, som er en sykdom på netthinnen. Ødemet, selve hevelsen, oppstår på grunn av lekkasje i makula (skarpsynområdet i øyet / den gule flekken) og gjør at netthinnen blir tykkere. Lekkasjen kommer av at blodårene er skjøre og brister lett og lekker. Det kan også komme av fettavleiringer i øyebunnen. Diabetes makulaødem er synstruende.
Diabetes retinopati er en av de viktigste årsakene i verden til tap av syn. Dersom blodsukkeret er for høyt og det er dårlig regulert over tid, kan det føre til senkomplikasjoner som skader blodårer blant annet i øynene.

Hinnen som kler øyebunnen heter netthinne (retina). Den sentrale delen av netthinnen kalles den gule flekken, og her ligger det sentrale synet. I netthinnen finnes det små blodårer. For høyt blodsukker kan gjøre at veggene i blodårene kan begynne å lekke væske. Om lekkasjen er i nærheten av den gule flekken vil det påvirke synsskarpheten. Det kan også samle seg fettavleiringer på netthinnen.

Diabetessykdommen kan føre til skade på blodårene, og dette fører til dårlig sirkulasjon og mangel på oksygen i netthinnen. Netthinnen prøver da å veie opp dette ved å tilføre veksthormoner, som stimulerer til å lage nye små blodårer. Disse blodårene er svake og brister lett. Dette fører til at det kan oppstå blødninger. Blødninger i øyet kan føre til rask synssvekkelse, men det kommer an på hvor i netthinnen blødningen er.

Utredning

Diabetes makulaødem blir oppdaget under vanlig diabeteskontroll av øynene. I det tidlige stadiet av diabetes makulaødem er det ikke nødvendig med behandling.

Øyebunnsfotografering

For å se på sirkulasjonen i blodårer og eventuelle lekkasjer, gjøres det en undersøkelse med et kamera som tar bilder av øyebunnen.

OCT (Optical Coherence Tomography) er et kamera som tar bilder av den gule flekken ved hjelp av lysbølger, og gjør ulike undersøkelser.

Det kan også gjøres fluorescein angiografi, som er en kontrastundersøkelse. Det settes fluorescein-infusjon og det tas bilder i ulike tidsintervaller.

Før disse undersøkelsene vil du få øyedråper som utvider pupillen. Behandlingen videre blir avgjort av øyelegen.

Øyedråper som utvider pupillen

Når pupillene er tilstrekkelig store, vil sykepleier ta bilder av netthinnen ved hjelp av et kamera som tar øyebunnsbilder. Pupillene vil forbli store opptil flere timer etter undersøkelsen. Dette vil påvirke nærsynet, og du kan oppleve å bli lyssky. Derfor er det viktig at du ikke kjører bil før pupillen har fått tilbake sin naturlige størrelse. Ved mye sollys ute er det lurt å bruke solbriller.


Behandling

Den vanligste behandlingsformen er å injisere (sprøyte inn) veksthormonhemmere i øyet. Denne behandlingen gis ved injeksjonsklinikken. Øyelegen lager et behandlingsopplegg som oppgir hvor ofte du skal få injeksjon. Medisinen er med på å redusere lekkasje fra blodårene i makula.

Laserbehandling er et annet alternativ. Under laserbehandlingen blir det sendt laserstråler bak på øyebunnen. Denne behandlingen blir brukt for å tette blodårer som lekker. Du vil få nærmere informasjon dersom denne behandlingen er aktuell for deg.