Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 01.08.2022
Ansvarlig foretak: Helse Bergen

Diagnose

Divertikkelsykdom i tarm (divertikulitt)

Divertikler er små utposninger på tarmen som finnes hos veldig mange mennesker. I disse lommene kan det samle seg avføring og bakterier, som igjen kan føre til en betennelse.

Utposninger på tarmen er en vanlig tilstand som kan gi smertefulle magekramper, men de fleste har ingen symptomer. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden.

Les mer på helsenorge.no

Divertikler oppstår i voksen alder og nær 60 % av de over 60 år har divertikler. De kan forekomme i hele tarmsystemet, men de er vanligst å finne i tykktarmen, spesielt den siste delen av tykktarmen. Betente divertikler, såkalt divertikulitt kan gi ubehag med magesmerter, feber og sykdomsfølelse. Den vanligste behandlingen er antibiotika, men i enkelte tilfeller kan det bli nødvendig med operasjon.

Et par øredobber
Illustrasjon av tykktarm. Til høyre utsnitt av tykktarm med divertikler.

 

Henvisning og vurdering

Fastlegen din kan undersøke deg og ta blodprøver, som kan si noe om graden av betennelse i kroppen. Dette kan være tilstrekkelig til å stille diagnosen og starte behandling.

Dersom graden av betennelse er høy eller det er usikkerhet rundt diagnosen, blir du henvist til sykehuset for videre utredning og behandling.

Sjekkliste for utredning:    

  • God klinisk undersøkelse
  • Tidligere episoder med divertikulitt?
  • Eventuell tidligere utredning (koloskopi), inkludert spesialistundersøkelser og bildediagnostikk
  • Medisinliste 
  • Tidligere sykdommer og funksjonsnivå

Utredning

En divertikulitt-episode kan variere fra mild sykdom til alvorlig infeksjon og skade på tarmen. Du opplever magesmerter, som oftest er på venstre side i nedre del av magen. Du kan også få feber og forhøyede blodprøver. Noen opplever at det kan komme blod i avføringen. 

I de aller fleste tilfeller dreier det seg om en enkel og ufarlig betennelse. For en sikker diagnose kan det være nødvendig med en CT undersøkelse. Ved hjelp av CT og den kliniske undersøkelsen vil kirurgen kunne fastslå graden av betennelse.

Behandling

Akutt divertikulitt

Ved akutt divertikulitt er det ofte tilstrekkelig med smertelindring i milde tilfeller. For de moderate tilfellene med feber, sterke smerter og forhøyet infeksjonsprøver i blodet (CRP), må man i tillegg ha antibiotika.
 
Enkelte pasienter må opereres som øyeblikkelig hjelp under innleggelsen. Da har betennelsen ført til hull i tarmveggen. Ved operasjon fjernes den syke tarmdelen og det legges ofte en stomi, det vil si en pose på magen. Stomien kan ofte legges tilbake senere.

Gjentatte anfall/episoder med divertikulitt

Hvis du har gjentatte anfall/episoder med divertikulitt kan det være aktuelt å vurdere operasjon i kald fase, altså når du ikke har en aktiv betennelse. Med kikkhullsteknikk fjerner vi del delen av tykktarmen som blir betent. Da behøver man som oftest ikke en midlertidig stomi. Vi syr sammen tarmen (anastomose) i stedet.

Samvalg

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Oppfølging

Pasienter med divertikulitt for første gang blir ved noen sykehus henvist for en tykktarmsundersøkelse, såkalt koloskopi, etter at sykdommen har roet seg. Vanligvis vil dette være etter 6-8 uker. På denne måten får du en kontroll og samtidig utredning for andre sykdommer i tykktarmen.

Før du reiser hjem får du informasjon. Du får med deg noen smertestillende tabletter og eventuelt resept og sykemelding.

Vær oppmerksom

Oppsøk lege dersom du har sterke magesmerter på venstre side av magen og blod i avføringen.