Elektrisk brannskade

Når man kommer til sykehuset med en brannskade blir man umiddelbart møtt av helsepersonell. Ved store skader vil man gjerne benytte et standardisert traumemottak for å utelukke livstruende skader.

Når det gjelder selve brannskaden er det viktig å få vurdert om den er så dyp at den må opereres, eller om den har mulighet til å gro av seg selv. De fleste elektriske skader er så dype at det blir behov for operasjon med hudtransplantasjon. Videre er det viktig å beregne omtrent hvor mye av hudoverflaten til pasienten som er forbrent. Dette gjør at man kan beregne behovet for væsketilførsel de første timene. Behovet for væsketilførsel kan være svært stort, og for å unngå at pasienten går i sjokk (livstruende fall i blodtrykk), er det viktig å komme i gang med væsketilførsel tidlig ved store skader.

Det er derfor viktig at man kan få undersøkt hele hudoverflaten til pasienten, og man ønsker derfor å være i et godt oppvarmet rom, for å unngå at pasienten blir nedkjølt.

Ved elektriske skader kan det foreligge store vevsskader som ikke umiddelbart er synlige. Dette avhenger av strømgangen gjennom kroppen. Ved høyspenningsskader vil det ofte være behov for umiddelbar operasjon. Det er da oftest snakk om eskarotomiar (å dele den uelastiske, brannskadde huden slik at man unngår skadelig økning av vevstrykket i den aktuelle delen av kroppen) eller fasciotomiar (å dele en muskelhinne for å unngå skadelig økning av vevstrykket inne i en muskel).

Utredning og vurdering av skadene blir vanligvis utført i løpet av et par timer, men dette kan variere veldig. I mange tilfeller vil man gjøre en ny vurdering av skadene ett til to døgn etter første undersøkelse.

Behandlingen av elektriske skader består som oftest av operativ behandling, det vil si operasjon med fjerning av forbrent vev og dekking av sår med delhudstransplantat.

Videre kan det være behov for operasjon for å fjerne ødelagt vev som følge av strømmens gang gjennom kroppen. Spesielt gjelder dette skader som følge av høyspenning. Da motstanden i ulike vevstyper varierer, kan dette skademønsteret være uforutsigbart. Der strømmen møter motstand utvikler det seg høy temperatur og vevsskade, gjerne rundt større ledd og i ulike muskler. Det kan være behov for fjerning av store mengder ødelagte muskler og annet vev og i en del tilfeller ender en opp med behov for amputasjoner.

Tiden behandlingen tar, varierer veldig. Små skader som gror uten operasjon, tilheler gjerne i løpet av to-tre uker.

Større elektriske skader som skyldes høyspenning, trenger operativ behandling og bruker ofte lenger tid på å tilhele. I noen tilfeller kan behandlingsløpet strekke seg over flere måneder.

Dersom man har gjenværende sår eller behov for oppfølging for å unngå skjemmende arr, blir en fulgt opp ved sykehusets poliklinikk. Varigheten på oppfølgingen vil variere ut fra hvilken skade pasienten har hatt.

Dersom man har gjennomgått en skade som følge av høyspenning eller lynnedslag, kan det ofte være aktuelt med oppfølging av nevrofysiolog for å avdekke diffuse skader på perifere nerver. Det kan også være aktuelt med oppfølging av nevropsykolog for å avdekke eventuelle diffuse senfølger for hjernefunksjon.