logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.

Diagnose

Elektrisk brannskade

Brannskader som skyldes elektrisitet kan arte seg på mange ulike måter. Skadene man blir påført kan variere fra det bagatellmessige til livstruende.

Typer brannskader ved elektrisitet

Brannskader som skyldes elektrisitet er relativt sjeldne.

Man skiller gjerne mellom skader som skyldes lavspenning (<1000 volt) og høyspenning (>1000 volt). Lynnedslag er en ekstrem form for høyspenning.

I tillegg til brannskader, kan gjennomgang av strøm i kroppen føre med seg andre ulike skader. For eksempel kan man få hjerterytmeforstyrrelser eller hjertestans, man kan oppleve nevrologiske skader, og det kan oppstå tilleggsskader dersom man for eksempel blir kastet bort fra strømkilden eller faller ned fra høyder etter å ha vært i kontakt med en strømkilde.

Alle elektriske brannskader bør vurderes for overflytting til Brannskadeavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus.

Dersom det har vært snakk om tap av bevissthet eller hjerterytmeforstyrrelser, bør man observeres på sykehus. Høyspenningsskader kan være livstruende, og kan gi en masse dyptliggende vevsskade som ikke er umiddelbart synlige. Alle skader der man mistenker høyspenning bør tas imot med traumeteam og vurderes av kvalifisert personell så snart som mulig.

Henvisning og vurdering

Pasienter med alvorlige brannskader blir lagt direkte inn på sykehus og trenger ingen henvisning. Ring 113 og du vil få videre hjelp derfra.

For mindre skader blir man ofte henvist videre fra fastlege eller legevakt dersom de der finner det best at skaden blir behandlet på sykehus.

Det vil ikke være snakk om ventetid når man kommer for å få behandling av akutte brannskader, men ved mindre problemstillinger må man gjerne vente til dagtid eller neste arbeidsdag for videre oppfølging på sykehus.

Sykehuset som tar imot pasienten ønsker så mye informasjon om ulykken som mulig. Viktige moment er:

  • Hva har hendt?
  • Når hendte det?
  • Hvor stor er skaden?
  • Hvilken type skade er det?
  • Andre skader?
  • Mulighet for røykskade/inhalasjonsskade?
  • Er det utført førstehjelp og/eller nedkjøling?

De mest omfattende skadene blir overflyttet til Brannskadeavdelinga ved Haukeland universitetssjukehus. Her kan du lese når du bør ta kontakt med dem.

Utredning

Når man kommer til sykehuset med en brannskade blir man umiddelbart møtt av helsepersonell. Ved store skader vil man gjerne benytte et standardisert traumemottak for å utelukke livstruende skader.

Når det gjelder selve brannskaden er det viktig å få vurdert om den er så dyp at den må opereres, eller om den har mulighet til å gro av seg selv. De fleste elektriske skader er så dype at det blir behov for operasjon med hudtransplantasjon. Videre er det viktig å beregne omtrent hvor mye av hudoverflaten til pasienten som er forbrent. Dette gjør at man kan beregne behovet for væsketilførsel de første timene. Behovet for væsketilførsel kan være svært stort, og for å unngå at pasienten går i sjokk (livstruende fall i blodtrykk), er det viktig å komme i gang med væsketilførsel tidlig ved store skader.

Det er derfor viktig at man kan få undersøkt hele hudoverflaten til pasienten, og man ønsker derfor å være i et godt oppvarmet rom, for å unngå at pasienten blir nedkjølt.

Ved elektriske skader kan det foreligge store vevsskader som ikke umiddelbart er synlige. Dette avhenger av strømgangen gjennom kroppen. Ved høyspenningsskader vil det ofte være behov for umiddelbar operasjon. Det er da oftest snakk om eskarotomiar (å dele den uelastiske, brannskadde huden slik at man unngår skadelig økning av vevstrykket i den aktuelle delen av kroppen) eller fasciotomiar (å dele en muskelhinne for å unngå skadelig økning av vevstrykket inne i en muskel).

Utredning og vurdering av skadene blir vanligvis utført i løpet av et par timer, men dette kan variere veldig. I mange tilfeller vil man gjøre en ny vurdering av skadene ett til to døgn etter første undersøkelse.

Behandling

Behandlingen av elektriske skader består som oftest av operativ behandling, det vil si operasjon med fjerning av forbrent vev og dekking av sår med delhudstransplantat.

Videre kan det være behov for operasjon for å fjerne ødelagt vev som følge av strømmens gang gjennom kroppen. Spesielt gjelder dette skader som følge av høyspenning. Da motstanden i ulike vevstyper varierer, kan dette skademønsteret være uforutsigbart. Der strømmen møter motstand utvikler det seg høy temperatur og vevsskade, gjerne rundt større ledd og i ulike muskler. Det kan være behov for fjerning av store mengder ødelagte muskler og annet vev og i en del tilfeller ender en opp med behov for amputasjoner.

Tiden behandlingen tar, varierer veldig. Små skader som gror uten operasjon, tilheler gjerne i løpet av to-tre uker.

Større elektriske skader som skyldes høyspenning, trenger operativ behandling og bruker ofte lenger tid på å tilhele. I noen tilfeller kan behandlingsløpet strekke seg over flere måneder.

Oppfølging

Dersom man har gjenværende sår eller behov for oppfølging for å unngå skjemmende arr, blir en fulgt opp ved sykehusets poliklinikk. Varigheten på oppfølgingen vil variere ut fra hvilken skade pasienten har hatt.

Dersom man har gjennomgått en skade som følge av høyspenning eller lynnedslag, kan det ofte være aktuelt med oppfølging av nevrofysiolog for å avdekke diffuse skader på perifere nerver. Det kan også være aktuelt med oppfølging av nevropsykolog for å avdekke eventuelle diffuse senfølger for hjernefunksjon.