FNAIT: Føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni

I dag blir ikke gravide screenet for å finne ut om de har risiko for å føde barn med FNAIT, og diagnosen stilles derfor vanligvis etter fødselen.

Legene kan mistenke FNAIT dersom babyen har:

• utslett som skyldes hudblødninger
• andre blødninger
• lavt blodplatetall i blodprøve

For å kunne stille diagnosen FNAIT er det nødvendig å analysere blodprøver fra mor, far og barn. Den nasjonale behandlingstjenesten ved UNN sammenligner blodplatetypene, og ser etter HPA-antistoffer som kan binde seg til barnets blodplater.

Den gravide følges ekstra opp i svangerskapet dersom de har kjent risiko for å få barn med FNAIT (f.eks. tidligere har fått barn med FNAIT eller kjenner til at de har blodplatetypen HPA-1bb).

For gravide med risiko for å føde barn med FNAIT anbefaler man i Norge blodprøver for å se etter anti-HPA antistoffer rundt svangerskapsuke 18-20 og 34, samt seks uker etter fødselen. Dersom den gravide har slike anti-HPA antistoffer, måles antistoffnivået hyppigere og den gravide får tilbud om undersøkelse på kvinneklinikk/fødeenhet. Ved denne kontrollen gjøres ultralydundersøkelse og vanlig (klinisk) svangerskapsundersøkelse.

Forskningsstudier har vist at blodplatetallet hos babyen ofte har sammenheng med antistoffnivået hos moren. For gravide som har anti-HPA-1a antistoffnivå over eller lik 3 IU/ml anbefaler norske retningslinjer keisersnitt rundt svangerskapsuke 38. For gravide med lavere nivå av anti-HPA-1a i svangerskapet er det ansett som trygt å føde vaginalt.

I Norge får gravide som tidligere har fått et barn med FNAIT med hjerneblødning behandling med immunglobuliner, som regel fra svangerskapsuke 20. Denne behandlingen som gis som ukentlige infusjoner.

Barnets blodplatetall måles like etter fødsel. Dersom blodplatetallet er svært lavt eller det er tegn til blødning, får barnet overføring med blodplater for å forebygge og stoppe blødninger. I noen tilfeller får også barnet behandling med immunglobuliner. Legene vurderer om det skal gjøres en ultralydundersøkelse av barnets hode for å se etter blødning.

Mor kan amme barnet hvis hun ønsker det.

Barn med FNAIT uten alvorlig blødning blir helt friske, og trenger ikke videre oppfølging. Blodplatetallet stiger ofte i løpet av noen dager etter fødselen, og antistoffene i barnets sirkulasjon forsvinner av seg selv. Ved komplikasjoner som hjerneblødning, vil barnet få behandling ved barneavdeling.

Alle kvinner med den uvanlige blodplatetypen (HPA-1bb) anbefales å ta blodprøve 6 uker etter fødselen, for å undersøke om det er dannet antistoffer. Disse kvinnene skal også følges opp i neste svangerskap.

Blodplateantistoffene er også av betydning dersom mor selv skulle trenge blodoverføring i fremtiden. Det vil da være best effekt av blodoverføring dersom blodgiveren har samme blodplatetype. Skulle det haste med blodoverføring, er det imidlertid ikke farlig å få blod fra blodgiver med annen blodplatetype. Kvinner med blodplateantistoffer kan heller ikke være blodgivere fordi det kan være uheldig å overføre slike antistoffer til pasienter.

For mer informasjon, ta kontakt med Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi på 77 62 80 86 eller blodplatelab@unn.no.