logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Diagnose

FNAIT: Føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni

Føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT) er blodplatemangel hos foster og nyfødte på grunn av antistoffer hos mor. Dette er en sjelden tilstand hvor mangel på blodplater kan øke risiko for blødninger hos babyen. FNAIT forekommer i omtrent 1 av 1000 svangerskap.
Blodplater er små blodceller. De påvirker blodets evne til å levre seg (koagulere), slik at skader på blodkar ikke fører til blødninger. Alle blodplater har naturlige proteiner på overflaten som kalles humane plateantigener (HPA). Det finnes mange ulike typer HPA, og det er sammensetningen av ulike HPA på blodplatene som definerer hvilken blodplatetype man har.

Babyene arver sin blodplatetype fra både mor og far. I svangerskapet kan noen av babyens blodplater komme over i morens blodsystem. Vanligvis er ikke dette et problem, men ved FNAIT har mors immunsystem reagert på HPA som babyen arvet fra far. Mor vil da lage antistoffer som går over i babyens blod og fester seg til babyens blodplater.
Gravid kvinne med antistoffer som påvirker fosteret.

Gravid kvinne med antistoffer som påvirker fosteret. Colourbox.com/Blodplatelab, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)


Når blodplatene er dekket med antistoff på denne måten, fjernes de ofte fra barnets sirkulasjon. Det kan føre til blodplatemangel hos babyen og økt risiko for blødning. Hjerneblødning er den mest fryktede komplikasjonen. Dette er veldig sjelden, men kan ha stor betydning for babyens helse.

Antistoffene mor danner kalles anti-HPA antistoffer, og det er en rekke ulike anti-HPA antistoffer som kan føre til FNAIT. I vår del av verden er anti-HPA-1a det vanligste HPA-antistoffet. Hos oss har 2 % av gravide en uvanlig blodplatetype (HPA-1bb) og hos disse gravide utvikler omtrent 10 % a-HPA-1a antistoffer. Av disse igjen vil kun 10 % få babyer med blodplatemangel. Mor selv merker ikke noe til antistoffene, verken i svangerskapet eller senere. Antistoffene vil kun binde seg til HPA på blodplater som er annerledes enn de hun har selv.

Utredning og diagnostisering av FNAIT gjøres ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Utredning

FNAIT forekommer sjeldent, og per i dag blir ikke gravide screenet for å finne ut om de har risiko for å føde barn med denne tilstanden. Diagnosen FNAIT stilles derfor vanligvis etter fødselen. 

Legene kan mistenke FNAIT dersom babyen har: 

  • Utslett som skyldes hudblødninger (petekkier og ekkymoser)
  • Andre blødninger
  • Lavt blodplatetall i blodprøve

Diagnosen bekreftes med blodprøver fra mor, far og babyen. Nasjonal behandlingstjeneste ved UNN sammenligner blodplatetypene, og ser etter antistoffer som binder seg til babyens blodplater.

Gravide med kjent risiko for å få baby med FNAIT følges ekstra opp i svangerskapet. Dette gjelder:

  • Gravide som tidligere har fått baby med FNAIT
  • Gravide som kjenner til at de har en uvanlig blodplatetype (HPA-1bb), for eksempel fordi de er blodgivere eller fordi de har en nær slektning som har født barn med FNAIT

For gravide med risiko for å føde barn med FNAIT anbefaler man i Norge ekstra blodprøver av den gravide i svangerskapsuke 20-23 og 34, samt 6 uker etter fødselen. Laboratoriet vil da undersøke om det finnes antistoff mot blodplater (anti-HPA antistoffer) i morens blod. Dersom den gravide har slike anti-HPA antistoffer, måles antistoffnivået hyppigere og den gravide får tilbud om undersøkelse på kvinneklinikk/fødeenhet. Ved denne kontrollen gjøres ultralydundersøkelse og vanlig (klinisk) svangerskapsundersøkelse.

Behandling

I Norge får gravide som tidligere har fått et barn med FNAIT med hjerneblødning tilbud om intravenøs behandling med immunglobuliner, ukentlig fra svangerskapsuke 20.

Blodplatetallet hos babyen har sammenheng med antistoffnivået hos moren. Gravide som har høye nivå av anti-HPA-1a antistoff tilbys keisersnitt rundt svangerskapsuke 38. For gravide med lave nivå av anti-HPA-1a er det imidlertid anbefalt å føde vaginalt.

Babyens blodplatetall måles like etter fødsel. Ved lave blodplatetall eller tegn til blødning, får babyen overføring med blodplater. Tilførte blodplater forebygger blødning, og de hjelper også til med å stoppe eventuelle blødninger. Etter en slik blodplateoverføring vil oftest babyens blodplatetall bli normalt.  I noen tilfeller er det aktuelt å behandle babyen med immunglobuliner. Legene vurderer også om det skal gjøres en ultralydundersøkelse av hodet for å se etter hjerneblødning.

Mor kan amme babyen hvis hun ønsker det.

Oppfølging

Barn med FNAIT uten alvorlig blødning blir helt friske, og trenger ikke videre oppfølging. Antistoffene i babyens sirkulasjon forsvinner av seg selv etter fødselen. Ved komplikasjoner som hjerneblødning, vil barnet få behandling ved barneavdeling.

Alle kvinner med den uvanlige blodplatetypen (HPA-1bb) anbefales å ta blodprøve 6 uker etter fødselen, for å undersøke om det er dannet antistoffer. Disse kvinnene skal også følges opp i neste svangerskap.

Blodplateantistoffene er også av betydning dersom mor selv skulle trenge blodoverføring i fremtiden. Det vil da være best effekt av blodoverføring dersom blodgiveren har samme blodplatetype. Skulle det haste med blodoverføring, er det imidlertid ikke farlig å få blod fra blodgiver med annen blodplatetype. Kvinner med blodplateantistoffer kan heller ikke være blodgivere. Det kan være uheldig å overføre slike antistoffer til pasienter.