logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Diagnose

Graft-versus-host-disease (GVHD)

Direkte oversatt betyr Graft versus Host Disease (GVHD) "transplantat-mot-vert-sykdom", og er en komplikasjon som kan oppstå ved allogen stamcelletransplantasjon. GVHD er en komplikasjon der de transplanterte immuncellene angriper organer hos mottakeren.

GVHD er en reaksjon mellom friske hvite blodceller (lymfocytter) fra giveren og mottakeren. De friske, nye lymfocyttene oppfatter vert-kroppen (mottager) som fremmed og angriper den på forskjellige måter. Det er spesielt huden, slimhinner i mage- og tarmkanalen og leveren som blir angrepet. Det er nesten alltid en viss GVHD-reaksjon etter stamcelletransplantasjonen, men i mange tilfeller er reaksjonene såpass svake at man ikke merker det. "Transplantat-mot-vert-sykdom" kan gi en beskyttelse mot tilbakefall av grunnsykdommen.

Kommer GVHD innen 3-4 måneder etter transplantasjonen kalles det akutt GVHD. Hvis GVHD oppstår etter denne tiden kalles det kronisk GVHD, men det kan være vanskelig å skille dem i praksis. Akutt og kronisk GVHD kan overlappe hverandre og akutt GVHD kan i noen tilfelle oppstå senere i forløpet. Kronisk GVHD har en tendens til å "brenne ut" over tid.

GVHD kan oppstå uker til måneder etter transplantasjonen og kan gi plager, særlig i hud, slimhinner, mage-tarmsystemet og lever. Andre kroppsdeler kan også blir påvriket.

Vi har i dag ingen optimal måte å forebygge utviklingen av GVHD på. 

Utredning

Ved akutt GVHD er det spesielt huden, slimhinner i mage- og tarmkanalen og leveren som blir angrepet, mens kronisk GVHD kan ramme alle organer. 

Utredning av GVHD avhenger av hvilket organ eller kroppsdeler man mistenker er affisert. Legen vil starte med å vurdere sykdomsbilde og symptomer. Biopsi, blodprøver, ultralydundersøkelse, gastroskopi, koloskopi er noen av undersøkelsene som gjøres.

Behandling

For å forebygge en kraftig GVHD-reaksjon gir vi deg noen forskjellige medisiner. Det vanligste heter Sandimmun (ciklosporin) og disse tablettene (kapslene) begynner du med før transplantasjonen. Du må regne med å bruke Sandimmun i mange måneder.

Dersom du utvikler en kraftig GVHD-reaksjon kan det bli nødvendig å behandle med kortisonpreparater; methylprednisolon (Solu-medrol) eller prednisolon. En av bivirkningene ved denne behandlingen er at du kan få ytterligere nedsatt immunforsvar, som gjør deg mer utsatt for infeksjoner. Det bruker av og til andre medikamenter. I utvalgte tilfeller behandler vi med lysbehandling, også kalt ekstrakorporal fotoferese (ECP).

Kronisk GVHD

Hvis du får kronisk GVHD, kan det hende du må starte opp igjen med Sandimmun hvis du har sluttet med dette medikamentet. Det kan også bli nødvendig med kortisonbehandling (prednisolon) og andre immundempende midler. I utvalgte tilfeller behandler vi kronisk GVHD med ECP.

Oppfølging

Behovet for oppfølging vil variere ut fra om du har akutt eller kronisk GVHD, alvorlighetsgraden og hvilket organ/vev som er angrepet. Det kan være behov for å være inneliggende på sykehus i perioder, men ellers vil den meste av oppfølgingen skje poliklinisk. Noe av dette kan også gjennomføres på lokalsykehus.

Vær oppmerksom

Personer med kronisk GVHD har økt infeksjonsrisiko. Det er viktig at du kontakter lege ved infeksjonssymptomer (feber og luftveissymptomer).