Gravide og rusmidler

Snakk med gravide pasienter om alkohol-, rus- og medisinbruk, og med aktuelle pasienter om graviditet. Ta utgangspunkt i at de fleste kvinner drikker alkohol, noen bruker andre rusmidler og noen bruker vanedannende medisiner.

Ta kontakt med kommunejordmor eller fastlege så tidlig som mulig i svangerskapet dersom du har behov for å snakke om bruk av alkohol, andre rusmidler eller medisiner. Du kan selv kontakte jordmortjenesten i din kommune for å få time.

Kommunejordmortjenesten er de fleste steder en del av helsestasjonstilbudet. I noen kommuner har jordmødre ved sykehuset også ansvar for den kommunale svangerskapsomsorgen.

Dersom du bruker medisiner, er det viktig at du tidligst mulig i svangerskapet drøfter dette med den som behandler deg. Aller helst bør du snakke med legen om medisinbruk før du blir gravid. 

Hvis du følges opp i kommunen på grunn av bruk av rusmidler, er det viktig at du snakker med din primærkontakt dersom du planlegger å bli gravid, eller oppdager at du er det.

Du kan også selv ta kontakt med helse- og omsorgstjenesten/rustjenesten hvis du er gravid og bekymret for rus- eller medisinbruk. Spør fastlege, kommunejordmor eller NAV hvis du er i tvil, eller henvend deg til kommunens bestillerenhet/tildelingskontor.

Kommunen vil, i samarbeid med deg, kartlegge hvilke rusmidler du bruker/har brukt, og utrede hvilken type oppfølging og behandling du trenger for å være avholdende i svangerskapet. Du kan bli bedt om å levere urinprøver til rusmiddelanalyse som en del av oppfølgingen. Dersom du tidligere har brukt rusmidler, kan det være en trygghet å få dokumentasjon på at du ikke har hatt rusinntak i svangerskapet. For noen kan slik prøvetaking også være en hjelp til å holde seg rusfri.

I utgangspunktet er all utredning og behandling frivillig, og et positivt resultat krever motivasjon og vilje fra den det gjelder. Fordi det i et svangerskap også er et barn å ta hensyn til, åpner lovverket for at gravide kan legges inn i institusjon uten samtykke, dersom barnet kan bli skadet av mors rusbruk. Dette gjelder dersom frivillige hjelpetiltak ikke er nok. Hvis helsepersonell er bekymret for at det ufødte barnet kan bli skadet fordi det utsettes for rusmidler, har de plikt til å melde i fra om dette til kommunen. Se Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 10-3.

For helsepersonell

Dette er blant annet distriktspsykiatriske sentre (DPS), psykiatriske sykehus og avdelinger som tilbyr Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), poliklinisk eller ved innleggelse.

Hvis du allerede blir behandlet i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus, vil din behandler snakke med deg om bruk av medisiner, alkohol og andre rusmidler. Dersom du er gravid, eller planlegger å bli det, er det viktig at du forteller din behandler om dette. Da kan utredningen ta hensyn til at du venter barn, slik at hjelpen du får blir best mulig tilpasset både deg og barnet.

Hvis du drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner mens du er gravid, skal du bli henvist til tidlig ultralyd og medisinsk vurdering ved gynekologisk- eller fødepoliklinikk på ditt lokale sykehus. Snakk med fastlege, kommunejordmor eller kontaktperson i kommunen om dette. Du kan også selv ta kontakt med sykehuset for å få time til undersøkelse.

På sykehuset vil leger og jordmødre snakke med deg, gjøre en ultralydundersøkelse som viser hvor langt på vei du er i svangerskapet og ta nødvendige blod- og urinprøver. På bakgrunn av samtale, undersøkelse og eventuelle prøvesvar, vil sykehuset gi deg råd om videre kontroller og oppfølging i kommunen og på sykehuset. Mange gravide vil få de fleste svangerskapskontrollene hos fastlege og/eller kommunejordmor, med noen kontroller på sykehuset. Hvilket sykehus som skal følge deg opp i svangerskapet, hvor mange kontroller du skal ha der og hvor du skal føde  blir individuelt vurdert.

Har du behov for medisin, vil legen velge en som gir minst mulig negativ innvirkning på barnet, samtidig som ditt behandlingsbehov blir ivaretatt. Dersom det er mulig å gi god behandling uten bruk av medisiner, kan dette være et alternativ å forsøke. Det er viktig at du sier fra hvis du opplever bivirkninger, abstinenser eller andre uønskede effekter av behandlingen. 

Mye av behandlingen foregår i form av samtaler mellom deg og helsepersonellet. For å komme fram til best mulig behandling, er det viktig med et godt samarbeid mellom deg som er gravid og de som behandler deg. Samarbeidsmøter mellom deg, eventuell partner og de som følger deg opp i svangerskapet er et viktig hjelpemiddel. 

Sammen med kommunejordmor er fastlegen normalt ansvarlig for de fleste svangerskapskontrollene. For mange gravide kan en samtale med fastlege eller jordmor være første skritt på veien til å slutte med alkohol-/rusmiddelbruk, og til å komme i gang med nødvendig behandling og oppfølging.

Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom du trenger henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med. Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter en eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.

Jordmor har svangerskap, fødsel og barseltid som sitt spesialområde og vil kunne gi deg verdifull oppfølging, støtte og veiledning.

Målet med svangerskapsomsorgen er best mulig fysisk og psykisk helse for deg og barnet og at du skal få god hjelp til å forberede deg til fødsel, barseltid og foreldrerolle. Barnefar, partner eller en annen som står deg nær, er velkommen til å være med deg hvis du vil.

I tillegg til fastlegen, samarbeider kommunejordmor ofte med kommunal helse- og omsorgstjeneste/rustjeneste, fødeavdelingen og andre i kommune- eller spesialisthelsetjenesten.

Kommunen har et spesielt ansvar for å sørge for at du som gravid får nødvendig behandling, slik at det ufødte barnet beskyttes mot å bli utsatt for rusmidler i fosterlivet. Kommunen har også ansvar for at de ulike hjelpetilbudene samordnes på en god måte.

Du kan få tilbud om samtaler, støtte og veiledning. Ved behov vil kommunen henvise deg til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Ansvaret for oppfølging av gravide med rusproblematikk er ulikt organisert i kommunene. Noen steder er det NAV som har dette ansvaret, andre steder er det organisert under kommunens helsetilbud.

Du kan selv ta kontakt med kommunen for oppfølging i svangerskapet, eller be fastlegen gjøre det. 

DPS tilbyr behandling til personer med psykiske helsevansker og/eller rusproblematikk. Ved rusproblemer tilbyr vi det som kalles en tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).  Målet med behandlingen er bedre helse og livskvalitet både for deg som pasient og dine pårørende. Under graviditet er det også et mål å hjelpe deg til å beskytte det ufødte barnet mot rus, og å legge best mulig til rette for at du skal få en god forberedelse til å bli mamma.

Spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus har et tett samarbeid med den enkelte kommune, spesielt fastlegene og kommunale tiltak innen rus og psykisk helse.   

Er du gravid og i LAR-behandling, vil du få spesielt tilrettelagt oppfølging i svangerskapet. Du vil få god informasjon om ulike behandlingsalternativer under graviditeten. Dersom du ønsker å trappe ned medisineringen helt eller delvis, vil TSB sørge for at dette blir ivaretatt på en god og sikker måte. Du vil få flere samtaler med lege som er ansvarlig for LAR, og TSB vil tilby veiledning til deg, fastlegen og eventuelt andre aktuelle. Dersom du ønsker det, vil du få tilbud om samtalebehandling. Snakk med ditt behandlingssted om hva du trenger.

Dersom du opplever at livet er strevsomt på mange områder samtidig, og at det er vanskelig å avholde deg fra bruk av rusmidler, kan innleggelse i institusjon være et alternativ. Institusjonene tilbyr innleggelse med samtidig rusbehandling, svangerskapsomsorg og forberedelse til å bli mamma. Tilbudet kan i noen tilfeller også inkludere barnefar/partner, dersom dere selv ønsker det. Institusjonene har også familieavdelinger, der foreldre med rusproblemer kan være innlagt sammen med barnet sitt.

Hvis du strever med å knytte deg til barnet du venter eller synes det er vanskelig å forberede deg mentalt på å bli mamma, kan samtaler som fokuserer spesielt på dette være til hjelp. Hvis du eller helsepersonell du har kontakt med tenker at du vil ha behov for veiledning i kontakt og samspill med det nyfødte barnet, kan BUP gi god hjelp. For mange kan det da være godt å starte kontakten før barnet blir født. BUP kan også følge med på barnets utvikling, i tillegg til å utrede og behandle dersom barnet strever med noe etter fødselen.

Du kan be om henvisning til BUP fra lege, jordmor, psykolog eller barneverntjenesten. 

Gravide som har, eller har hatt, et forbruk av alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner, vil i tillegg til kommunal svangerskapsomsorg, få ekstra kontroller, behandling og oppfølging på sykehus. Noen ganger vil sykehuset ta ansvar for alle svangerskapskontrollene.

Kontrollene består av samtale, undersøkelse, ofte med ultralyd, og prøvetaking hvis det er aktuelt. Du vil få informasjon, råd og veiledning tilpasset din situasjon. Du får også tilbud om en samtale med barnelege tidlig i svangerskapet. Du får da informasjon om mulige konsekvenser for barnet av rus- eller medisinbruk og om oppfølging og behandling av barnet etter fødsel.

Leger og jordmødre vil passe på både din og det ufødte barnets helse. De vil følge med på at svangerskapet utvikler seg normalt, og at barnet trives og vokser som det skal. Hvis det skulle bli problemer i svangerskapet, vil sykehuset sørge for at du får riktig behandling. Leger og jordmødre vil vurdere fortløpende hvor det er best for deg og barnet at du skal føde. Hvis de vurderer at barnet kan få problemer etter fødselen, blir du henvist til et sykehus der det er barneavdeling. Hvis du er i LAR-behandling, har helsemyndighetene utpekt noen få sykehus som har spesiell kompetanse på dette området. 

Når fødselen starter, kan du kontakte jordmor på sykehuset for å få råd og veiledning. Hvis du føler deg utrygg, kan du bli lagt inn på sykehuset litt tidligere enn det som er vanlig for fødende. Du har rett til å ha med deg en ledsager under fødselen, eksempelvis barnefar eller en annen person du er trygg på. Under og etter fødselen vil leger og jordmødre overvåke og passe godt på deg og barnet. De vil gi deg god informasjon og veiledning, og samarbeide med deg om hvilken type smertelindring du trenger. Etter fødselen er det vanlig at mor og barn ligger et par timer på fødeavdelingen til observasjon før overflytting til barselavdelingen.

På barselavdelingen blir du og barnet ivaretatt etter fødselen. Da skal du og barnet bli kjent, og du bli trygg på mating, stell og omsorgsoppgaver. Amming er tilrådelig for de fleste som ønsker det, men du vil få individuell informasjon og veiledning om dette.

Mange sykehus har tilbud om ekstra omsorg, veiledning og støtte til nybakte mødre og eventuelt fedre/partnere som av ulike årsaker er i en sårbar situasjon. Dette kalles forsterket barselopphold. Noen ganger innebærer dette også tilbud om forlenget opphold. Barnefar/partner eller en annen støtteperson kan være innlagt sammen med deg hvis du ønsker det. Snakk gjerne med din jordmor eller lege om dette i løpet av svangerskapet. Under barseloppholdet blir det lagt til rette for at mor og barn, og eventuelt barnefar/mors partner, får være mest mulig sammen. 

Personalet vil følge med på barnets trivsel, utvikling og eventuelle tilpasningsvansker, og du/dere får fortløpende informasjon om vurderinger som gjøres rundt observasjon og behandling. Det er viktig at du sier i fra om dine bekymringer og spør om det du lurer på. Det er et mål for helsepersonell at du skal føle deg trygg, at du skal vite hva som skjer og at du skal oppleve at både du og barnet blir godt ivaretatt.

Noen ganger er det bestemt på forhånd at barnet etter fødsel skal legges inn på barneavdeling for observasjon. Den nyfødte vil også bli innlagt barneavdelingen for observasjon og behandling dersom det oppstår reaksjoner eller problemer. Noen nyfødte kan utvikle abstinenser.  

Hvis mor har brukt rusmidler eller vanedannende medisiner, særlig i siste del av svangerskapet, er det viktig at barnet blir godt observert. Da kan det raskt få riktig behandling. Barneavdelingen vil gi deg og eventuell barnefar/partner god informasjon, og legge til rette for at du/dere får være mest mulig sammen med barnet mens det er innlagt. Det varierer veldig hvor lenge det enkelte barn trenger å være på barneavdelingen. Snakk med dem som behandler barnet om hva som er aktuelt.

Før hjemreise vil helsepersonell på barselavdelingen og/eller barneavdelingen snakke med deg og eventuell barnefar/partner. De vil sikre at du/dere føler deg/dere trygge på omsorgen for barnet, og vet hvem dere skal kontakte hvis noe blir vanskelig. Det vil bli gjort avtale med helsesykepleier eller kommunejordmor om første hjemmebesøk. Sykehuset vil også sørge for at det er gjort konkrete avtaler med dem som skal følge deg opp videre i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.

Hvis dere har, eller skal ha, oppfølging fra barneverntjenesten, gjøres det avtale med dem. Noen ganger er det et møte på sykehuset med dem som skal følge opp videre.

For noen kan døgnbehandling på familieenhet under TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) være aktuelt. Målet med en familieorientert rusbehandling er å hjelpe forelderen til å bli rusfri og å kunne ivareta barnet sitt. I tillegg til rusbehandling får du også hjelp med samspill og tilknytning til barnet. Du blir også veiledet i sosiale ferdigheter og hva som kan være en god struktur i hverdagen.

Barneverntjenesten kan kontaktes allerede i svangerskapet når du som gravid ønsker det. Det er ofte en fordel å bli kjent på forhånd, hvis det er slik at du og barnet du venter vil trenge hjelp fra barneverntjenesten etter fødsel. Du kan selv ta kontakt med barneverntjenesten, eller be noen du har tillit til om å henvende seg for deg. I noen tilfeller kan det være en hjelpeinstans som bekymrer seg for barnet ditt og melder dette til barnevernet. Det er et mål at en slik melding skal skje i samarbeid med deg/dere som foreldre.

For helsepersonell

Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon og der det er behov for observasjon, veiledning og opplæring i foreldrerollen, kan det være aktuelt med opphold på et senter for foreldre og barn (Barne- og familiesenter). Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter. Tilbudet er et hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn i ulik alder.

Et opphold på et senter for foreldre og barn krever rusmestring. Disse sentrene tilbyr verken rus- eller psykiatrisk behandling, og oppholdet er frivillig. Det er barneverntjenesten i kommunen som avgjør hvem som får tilbud om opphold.