Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Pasientinformasjon i fellesinnhold
    Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
    Se pasientinformasjon fra ditt sykehus
Godkjent dato: 03.06.2025
Ansvarlig foretak: Helse Bergen

Diagnose

Gynekologiske fistler

Gynekologiske fistler er en unormal åpning fra blære eller tarm til underlivet; det vil si skjede, livmor eller perineum (hudområdet mellom skjedeåpningen og endetarmsåpningen). En skiller utredning etter hvor fistelen kommer fra; urinvegsfistler eller tarmfistler. Behandling skiller seg oftest etter årsak; betennelsesfistler krever medisinsk behandling, mens fistler etter akutt skade (fødsel/operasjon) kan oftest opereres.

Henvisning og vurdering

Underlivsfistel er en relativt sjelden sykdom og kan være vanskelig å påvise og behandle. Kvinner med mistanke om slik tilstand kan søkes til Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler. Det er en nasjonal tjeneste ved Gynekologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Her vil du få gjennomført undersøkelse, og dersom fistel blir påvist vil du få tilbud om behandling.

Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler

Din fastlege eller annen lege som mistenker at du har en fistel sender henvisning. Vi trenger mer informasjon om hva som eventuelt er årsaken til fistelen:

  • operasjon eller fødsel
  • tarmbetennelsessykdom
  • strålebehandling

Kvinner med påvist eller sterk mistanke om gynekologisk fistel; passasje mellom urinveier/vagina/uterus eller tarm/vagina/uterus/perineum bør henvises for vurdering og behandling.  

Kardinalsymptom er nyoppstått urin- eller avføringslekkasje, evt. luftlekkasje, fra vagina etter operasjon eller fødsel. Fistler oppstått etter strålebehandling eller som ledd i inflammatorisk tarmsykdom kan også henvises for vurdering. Urinlekkasje eller avføringsinkontinens uten annen påvisbar årsak kan henvises for undersøkelse.  

Perianalfistler (fistler fra anus til perineum uten tidligere gynekologisk/obstetrisk sykdom eller skade) regnes ikke som gynekologisk fistel og behandles primært av gastrokirurger.  

Ved påvist gynekologisk fistel vil Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler vurdere hvilken behandling som anbefales den enkelte pasient. Dersom det vurderes at kirurgisk operasjon vil være best, for pasientens tilfelle, skal pasienten få tilbud om slik behandling ved den nasjonale behandlingstjenesten, mens støttende/supplerende behandling (som f. eks. utlagt tarm, kateterdrenasje, medikamentell behandling) blir gitt i samarbeid med hjemmesykehuset. Noen kompliserte fisteloperasjoner vil vanligvis bli operert ved urologisk eller gastrokirurgisk avdeling.  

Ved urinveisfistel diagnostisert kort tid (<14 dagar) etter operasjonen som gav komplikasjonen, kan henvisende lege ringe og diskutere mulighet for umiddelbar innleggelse, eventuelt også legge inn blærekateter.  

Ved tarmfistel diagnostisert kort tid (<14 dagar) etter fødsel/operasjon; ring og diskuter mulighet for umiddelbar innleggelse, alternativt utlagt tarm ved primærsjukehus.  

Sjekkliste for henvisning:

  • Hva slags symptomer har kvinnen; lekkasje av urin eller avføring?
  • Når startet symptomene?
  • Hva er mulig årsak til fistelen; inflammasjon, operasjon/fødsel eller strålebehandling?
    Send med aktuelle operasjonsnotat og kopi av tidligere utredning og behandling.
  • Hva finner du ved gynekologisk undersøkelse?
  • Ved urinlekkasje uten at fistel fra blæra er sett; vær vennlig å bestille og sende med resultat av CT-urinveier med kontrast.
  • Har kvinnen andre sykdommer som har innvirkning på undersøkelse i narkose / operasjon?
  • Legg ved kopi av medikamentliste.

Utredning

Ved underlivsundersøkelse (gynekologisk undersøking, GU) ser vi om det renner urin eller kommer ut mørk væske fra åpning i skjeden eller huden utenfor. Fordi åpningene er små, vil det ofte være nødvendig med undersøkelse i narkose. Da kan vi samtidig lyse inn i blæra (cystoskopi) eller endetarmen (rektoskopi).

Følgende enkeltbehandlinger/undersøkelser kan være aktuelle som del av utredningen:

  • Gynekologisk undersøkelse i narkose
  • Ved urinveisfistler: Cystoskopi, eventuelt CT urinveier
  • Ved tarmfistler: Rektoskopi, eventuelt MR bekken m/kontrast
  • Ved mistanke om betennelse i tarmen, eventuelt koloskopi (for å lyse høyere opp i tarmen enn endetarmen

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Pasienter som blir søkt til utredning vil normalt få tid til undersøkelse ved Haukeland universitetssjukehus innen 6–8 uker. Dersom det skal gjøres andre undersøkelser (røntgen/koloskopi) vil det ofte bli gjort ved ditt lokale sykehus dersom du ikke bor i Bergen. Ventetiden ved lokalt sykehus kommer i tillegg.

Behandling

Ved fistel som følge av fødsel eller operasjon, kan vi oftest operere og lukke fistelen. Fistel fra endetarm / blære / urinrør til skjeden kan vi operere gjennom skjeden (vaginalt). Er fistelen fra urinleder eller høyere deler enn endetarm, må det oftest opereres som åpen bukoperasjon (laparotomi) eller kikkehullsoperasjon (laparoskopi).

Hvis vi mistenker fistel raskt (få dagar) etter operasjon/fødsel, vil kateter til urinblæra kunne få fistelen til å gro uten operasjon. Om fistelen kommer fra tarmen, kan enterostomi («pose på magen») få en nylig oppstått fistel til å gro.

Skyldes fistelen inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom eller Ulcerøs kolitt), er medisiner første steg i behandlingen. Fistelen kan opereres i en fase hvor det er lite betennelsessymptomer. Men den underliggende tarmsykdommen er ikke borte. Det er en langvarig og kronisk tilstand. Ved oppblussing av betennelse vil en ha risiko for å få nye fistler.

Strålefistler er vanskelige å behandle. Vevet som har blitt bestrålt har dårlig blodsirkulasjon og groevne. Dersom vi lukker en fistel, er det stor risiko for at den åpner seg igjen, kanskje som et enda større hull. Den mest realistiske behandlingen for strålefistler, er permanent ureterostomi eller enterostomi («pose på magen»).

Ved stråleskade er det ofte andre symptomer i tillegg til fistler  (smerter/diaré/blæreirritasjon) og noen ganger kan dette behandles med hyperbar oksygenering («trykktankbehandling»).

Slik behandling kan søkes hos nasjonal behandlingstjeneste for hyperbarmedisin ved Haukeland universitetssjukehus.

Urinvegsfistler

  • Kateterdrenasje (ved urinvegsfistler oppstått etter annen operasjon)
  • Fisteloperasjon (oftest via skjeden) dersom ikke kateterdrenasje er nok

Tarmfistler

  • Medikament ved inflammatorisk tarmsykdom

Operasjon

  • Enterostomi (tarmen ledes ut til «pose på magen»)
  • Fisteloperasjon (oftest via skjeden)

  • Fistel som følge av tidligere skade (fødsel eller operasjon) kan gro ved kateter eller enterostomibehandling i inntil 8 uker.
  • Urinvegsfistler får kateter 1–2 uker etter operasjon, så avsluttende kontroll.
  • Etter tarmfisteloperasjon har en ny undersøkelse etter 2–3 måneder. Eventuell enterostomi («pose på magen») kan så legges tilbake dersom fistelen er grodd.
  • Inflammatoriske fistler kan kreve langvarig medisinsk behandling (måneder/år).
  • Ved selve fisteloperasjonen er en innlagt 2–3 dager.

Oppfølging

Sykemelding

Etter operasjon blir en sykemeld i om lag 4 uker.

Kontroll

Kontroll vil bli satt opp 2 uker etter urinveisfisteloperasjon, og ca. 2-3 måneder etter tarmfisteloperasjon.

Medisiner

  • Lokal østrogentablett i skjeden blir anbefalt etter operasjon.
  • Ved kateterbehandling får alle Hiprex tabletter.