logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Diagnose

Gynekologiske fistler

Gynekologiske fistler er en unormal åpning fra blære eller tarm til underlivet; skjede, livmor eller perineum (hudområdet mellom skjedeåpningen og endetarmsåpningen). En skiller utredning etter hvor fistelen kommer fra; urinvegsfistler eller tarmfistler. Behandling skiller seg oftest etter årsak; betennelsesfistler krever medisinsk behandling, mens fistler etter akutt skade (fødsel/operasjon) kan oftest opereres.

Underlivsfistel er en relativt sjelden sykdom og kan være vanskelig å påvise og behandle. Kvinner med mistanke om slik sykdom kan søkes til Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler. Det er en nasjonal tjeneste ved Gynekologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Her vil du få gjennomført undersøkelse, og dersom fistel blir påvist vil du få tilbud om behandling.

Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler

Henvisning og vurdering

Din fastlege eller annen lege som mistenker at du har en fistel sender henvising. Vi trenger mer informasjon om hva som eventuelt er årsaken til fistelen:

  • Operasjon eller fødsel
  • Tarmbetennelsessykdom
  • Strålebehandling

Kvinner med påvist eller sterk mistanke om gynekologisk fistel; passasje mellom urinveier/vagina/uterus eller tarm/vagina/uterus/perineum bør henvises for vurdering og behandling.  

Kardinalsymptom er nyoppstått urin- eller avføringslekkasje, evt. luftlekkasje, fra vagina etter operasjon eller fødsel. Fistler oppstått etter strålebehandling eller som ledd i inflammatorisk tarmsykdom kan også henvises for vurdering. Urinlekkasje eller avføringsinkontinens uten annen påvisbar årsak kan henvises for undersøkelse.  

Perianalfistler (fistler fra anus til perineum uten tidligere gynekologisk/obstetrisk sykdom eller skade) regnes ikke som gynekologisk fistel og behandles primært av gastrokirurger.  

Ved påvist gynekologisk fistel vil Nasjonal  behandlingstjeneste for gynekologiske fistler vurdere hvilken behandling som anbefales den enkelte pasient. Kvinner som blir regnet for å ha behov/nytte av vaginal fistelplastikk skal få tilbud om slik behandling ved behandlingstjenesten, mens evt. støttende/supplerende behandling ( som f. eks. enterostomi, kateterdrenasje, medikamentell behandling) blir gitt i samarbeid med hjemmesykehus. Abdominal fistelprosedyre (reinplantasjon av ureter eller fistel fra høye tarmavsnitt) vil vanligvis bli operert ved urologisk eller gastrokirurgisk avdeling.  

Ved urinveisfistel diagnostisert kort tid (<14 dagar) etter operasjon; ring og diskuter muglighet for umiddelbar innleggelse, legg inn blærekateter ved hevertprinsipp (kateterpose alltid lavere enn blærenivå, dvs festes på leggen om dagen, nedenfor sengemadrassnivå om natten).
  

Ved tarmfistel diagnostisert kort tid (<14 dagar) etter fødsel/operasjon; ring og diskuter mulighet for umiddelbar innleggelse, alternativt enterostomi ved primærsjukehus.  

Sjekkliste for henvisning:

  • Hva slags symptomer har kvinnen; lekkasje av urin eller avføring?
  • Når startet symptomene?
  • Hva er mulig årsak til fistelen; inflammasjon, operasjon/fødsel eller strålebehandling?
    Send med evt operasjonsnotat, kopi av tidligere utredning og behandling.
  • Hva finner du ved gynekologisk undersøkelse?
  • Ved urinlekkasje uten at fistel fra blæra er sett; vær vennlig å bestille og sende med resultat av CT-urinveier med kontrast.
  • Har kvinnen andre sykdommer som har innvirkning på undersøkelse i narkose / operasjon?
  • Legg ved kopi av medikamentliste.

Utredning

Ved underlivsundersøkelse (gynekologisk undersøking, GU) ser vi om det renner urin eller kommer ut mørk væske fra åpning i skjeden eller huden utenfor. Fordi åpningene er små, vil det ofte være nødvendig med undersøkelse i narkose. Da kan vi samtidig lyse inn i blæra (cystoskopi) eller endetarmen (rektoskopi).

Følgende enkeltbehandlinger / undersøkelser kan være aktuelle som del av utredningen:

  • Gynekologisk undersøkelse i narkose
  • Ved urinveisfistler: Cystoskopi, eventuelt CT urinveier
  • Ved tarmfistler: Rektoskopi, eventuelt MR bekken m/ kontrast
  • Ved mistanke om betennelse i tarmen, eventuelt koloskopi (for å lyse høyere opp i tarmen enn endetarmen

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Pasienter som blir søkt til utredning vil normalt få tid til undersøkelse ved Haukeland universitetssjukehus innen 6-8 uker. Dersom det skal gjøreas andre undersøkelser (røntgen / koloskopi) vil det ofte bli gjort ved ditt lokale sykehus dersom du ikke bor i Bergen. Ventetiden ved lokalt sykehus kommer i tillegg.

Behandling


Ved fistel som følge av fødsel eller operasjon, kan vi oftest operere og lukke fistelen. Fistel fra endetarm / blære / urinrør til skjeden kan vi operere gjennom skjeden (vaginalt). Er fistelen fra urinleder eller høyere deler enn endetarm, må det oftest opereres som åpen bukoperasjon (laparotomi) eller kikkehullsoperasjon (laparoskopi).

Hvis vi mistenker fistel raskt (få dagar) etter operasjon / fødsel, vil kateter til urinblæra kunne få fistelen til å gro uten operasjon. Om fistelen kommer fra tarmen, kan enterostomi («pose på magen») få en nylig oppstått fistel til å gro.


Skyldes fistelen inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sjukdom eller Ulcerøs kolitt), er medisiner første steg i behandlingen. Får en betennelsen i ro, kan fistelen opereres. Den underliggende tarmsykdommen er ikke borte. Det er en langvarig og nærmest kronisk tilstand. Ved oppblussing av betennelse vil en ha stor risiko for å få nye fistler.


Strålefistler er de vanskeligste å behandle. Vevet som har blitt bestrålt har dårlig groevne. Dersom vi syr igjen en fistel er det stor risiko for at den åpnar seg igjen, kanskje som et enda større hull. Den mest realistiske behandlinga for strålefistler, er permanent ureterostomi eller enterostomi («pose på magen»).

Ved stråleskade som fistel er det ofte andre tilleggssymptom (smerter/diarre/blæreirritasjon) og noen ganger kan dette behandles med hyperbar oksygenering («trykktankbehandling»). Det er nasjonal behandlingstjeneste for hyperbarmedisin ved Haukeland Universitetssjukehus som det evt. kan søkes behandling hos.

  • Urinvegsfistler:
    • Kateterdrenasje  (ved urinvegsfistler oppstått etter annen operasjon)
    • Fisteloperasjon (oftest via skjeden) dersom ikke kateterdrenasje er nok
  • Tarmfistler:
    • Medikament ved  inflammatorisk tarmsykdom
  • Operasjon:
    • Enterostomi (tarmen ledes ut til «pose på magen»)
    • Fisteloperasjon (oftest via skjeden)

  • Fistel som følge av tidligere skade (fødsel eller operasjon) kan gro ved kateter eller enterostomibehandling i inntil 8 uker.
  • Urinvegsfistler får kateter 1-2 uker etter operasjon, så avsluttende kontroll.
  • Etter tarmfisteloperasjon har en ny undersøkelse etter 2-3 måneder. Eventuell enterostomi («pose på magen») kan så legges tilbaeke dersom fistelen er grodd.
  • Inflammatoriske fistler kan kreve langvarig medisinsk behandling (månader/år).
  • Ved selve fisteloperasjonen er en innlagt 2-3 dager.


Oppfølging

Sykemelding

Etter operasjon blir en sykemeld i om lag 4 uker.

Kontroll

Kontroll vil bli satt opp 2 uker etter urinveisfisteloperasjon, og ca. 2-3 måneder etter tarmfisteloperasjon.

Medisiner

  • Lokal østrogentablett i skjeden blir anbefalt etter operasjon.
  • Ved kateterbehandling får alle Hiprex tabletter.