Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Pasientinformasjon i fellesinnhold
Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Hallux Rigidus (stiv stortå), cheilectomi og artrodese
Hallux rigidus (stiv stortå) skyldes vanligvis artrose (slitasje) og beinpåleiringer i stortåens grunnledd. Pasienter som blir operert for dette har redusert bevegelighet og smerter. Hensikten med operasjonen er å fjerne forkalkninger langs kanten på leddet (cheilectomi) eller stive av stortåens grunnledd (artrodese).
Årsaker
Hallux rigidus er svært vanlig. Den oppstår vanligvis hos voksne i alderen 30 til 60 år. Årsaken er uklar. Hos noen oppstår disse forandringene i begge stortærne, og blant 98 prosent av disse foreligger en familiær forekomst. Tilstanden kan også komme etter betennelse i leddet. Ofte skyldes tilstanden skader mot stortåen som skaper betennelsesreaksjon i leddet.
Mange vil oppleve problemer med å finne gode sko, men de fleste har imidlertid ingen eller få plager av tilstanden.
Avlastende tiltak
Avlastende tiltak (konservativ behandling) innebærer å prøve ut ulike typer sko og annen støtte for foten. Det kan hjelpe å finne sko med litt stiv såle. Du kan også ha nytte av betennelsesdempende tabletter (NSAIDs) i perioder med smerter i tåen.
Henvisning og vurdering
Har du problemer med Hallux rigidus, må du i første omgang oppsøke fastlege for videre råd. Mange kan også få god hjelp og råd hos fotterapeut.
Før henvisning til spesialist, må fastlegen undersøke pasienten og det må tas røntgenbilder. Disse bør bli tatt stående med belastning. Det må dokumenteres hvilken konservativ behandling pasienten har gjennomført tidligere, og effekten av denne. Pasientens plager må beskrives så nøyaktig som mulig, og en må i henvisningen også kort referere pasientens eventuelle øvrige sykdommer.
navn og fødselsdato
om pasienten ønsker operativt tilbud
vekt og høyde dersom operasjon kan være aktuelt
høyre / venstre / eller begge føtter
akutte smerter eller snikende debut
symptomer og varighet
detaljert angivelse av smerter (lokalisering, utstrålende, eventuelle smerter andre steder)
resultat av bildediagnostikk, når og hvor er dette utført? Svar bør foreligge ved henvisning.
røntgen av begge føtter stående; side, front og skrå
røntgen av begge ankler stående
MR skal tas ved instabilitet eller mistanke om seneskader/rupturer eller annen bløtdelsproblematikk
behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
yrke og sykemeldingsstatus
faste medikamenter
om pasienten røyker
HbA1c ved diabetes
andre sykdommer
behov for tolk
Utredning
Det er i stor grad fastlegen som står for utredning av tilstanden, og før fastlegen henviser deg til spesialist må du ta røntgenbilder av føttene. I tillegg må du forsøke ut konservativ behandling.
Utredning på sykehuset består stort sett av en undersøkelse ved ortopedisk poliklinikk. Spesialisten vil undersøke foten og sammen med deg gå gjennom symptomer og den utredningen som allerede er gjort. Du vil få informasjon om den operasjonen som kan være aktuell for deg og hvilke komplikasjoner som kan oppstå etter operasjon. Sammen bestemmer dere så sammen om operasjon eller fortsatt konservativ behandling er det beste.
Behandling
Det er få pasienter med Hallux rigidus som gjennomgår kirurgisk behandling. Resultatet av kirurgi er ikke alltid som forventet og det kan oppstå uønskede komplikasjoner. Dersom du opplever store smerter og redusert livsutfoldelse, og du ikke har fått hjelp gjennom konservativ behandling, kan operasjon være aktuelt.
Dersom problemet med stortåen i hovedsak er stivhet og smerter når leddet beveges til ytterstilling, kan det være tilstrekkelig å fjerne forkalkninger langs kanten på stortåens grunnledd (cheilectomi). Dette vil bedre både bevegelighet og smerter. Dersom det i tillegg er store artroseforandringer med nedslitt brusk i leddet, kan det være nødvendig å utføre avstivning (artrodese).
Etter cheilectomi blir huden lukket med sting som løser seg opp selv og kontroll blir vanligvis ikke avtalt. Etter artrodese avtales kontroll hos ortoped etter 6 eller 8 uker. Det blir tatt røntgenbilde og gipsen blir fjernet. Dato og tid for kontrolltime utleveres før hjemreise eller ettersendes.
Vær oppmerksom
Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene: