-
Pasientinformasjon i fellesinnholdDenne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Diagnose
Hemoroider
Symptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir som oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Ofte kan du behandle hemoroider selv (egenbehandling). Noen ganger er det nødvendig med andre behandlingsmetoder (strikkbehandling) eller operasjon.
Inndeling av hemoroider
- Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse
- Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv
- Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
- Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand).
Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemoroider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem.
Egenbehandling av hemoroider
Klassiske råd for å begrense hemoroideplager er fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende, har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring. Ved akutt, smertefull hevelse av hemoroide med levret blod (trombosert hemoroide) kan det bli nødvendig å lage et snitt i hemoroiden, slik at blodlevrer tømmes ut.
Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper, kan det vurderes ulike operasjonsmetoder som strikk, ligatur (ombinding) eller operasjon.
Henvisning og vurdering
Pasienter (og mange leger) kaller gjerne alle anale symptomer hemoroider. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.
Utredning
Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15-20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees må resten av tykktarmen også undersøkes (koloskopi).
Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen
Ved rektakeksplorasjon undersøkes endetarmen med en finger, for å kjenne etter oppfylninger. Undersøkelsen krever ikke tømming.
Anoskopi - kikkertundersøkelse
Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover. Undersøkelsen krever sjelden tømming.
Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.
Behandling
Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt valg ved mindre hemoroider. Ved større hemoroider finnes det flere operasjonsmetoder.
Oppfølging
Du blir observert noen timer etter narkosen. Du får mat og drikke. Vi sjekker også at du har tisset etter operasjonen, før du kan reise hjem.
Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll. Hvis det er flere og store hemoroider kan, det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på kirurgisk poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første operasjon/behandling er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.
Etter operasjonen (alle metoder) er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel for eksempel Visiblin, Movicol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke.
Smerter ved avføring er særlig uttalt etter tradisjonell operasjon. Bruk av smertestillende tabletter må påregnes i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring. Eventuelt kan et mykt toalettpapir med god sugeevne dyttes mot sårflaten uten å gni.
Litt frisk blødning i forbindelse med avføring de første dagene etter operasjon er vanlig. Ved kraftig og vedvarende blødning må kirurg kontaktes.
Vær oppmerksom
Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.