logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Diagnose

Hepatitt B kronisk

Hepatitt B er en kronisk virusinfeksjon som du aldri kan bli kvitt hundre prosent. Selv om du får behandling, slik at vi ikke kan påvise hepatitt B virus i blodet ditt, vil det alltid finnes litt hepatitt B virus i leveren som kan blusse opp senere i livet. All hepatitt B behandling blir derfor en form for supprimerende behandling. De fleste med kronisk hepatitt B infeksjon har ikke behov for slik behandling.

Hepatitt B er ein virusinfeksjon som angrip levra. Tilstanden kan variere frå mild til alvorleg, og ikkje alle treng behandling. Ein kan unngå smitte ved å vaksinere seg mot hepatitt B.

Dei som er i risikosona for å bli smitta av hepatitt B, blir tilrådd å vaksinere seg for å førebyggje sjukdom. Mange kan få vaksinen på blå resept.

Hepatitt B er ganske sjeldan i Noreg, men enkelte grupper har større risiko for å få hepatitt B enn andre, til dømes:

  • Personar som reiser til eller er langtidsbuande i delar av verda der hepatitt B er vanleg (inkluderer delar av Søraust-Asia, mesteparten av Stillehavet, Afrika sør for Sahara, Amazonas, delar av Midtausten, Sentral-Asia og nokre land i Aust-Europa)
  • Injiserande rusmisbrukarar, særleg om ein deler sprøyter med andre
  • Seksualpartnarar til dei som er smitta
  • Barn av ein injiserande misbrukar eller nokon som har hepatitt B
  • Personar som deler heim med nokon som er smitta av hepatitt B
  • Personar som er risikoutsette, til dømes helsepersonell, fengselstilsette og institusjonstilsette
  • Dei som byter seksualpartnar ofte
  • Homofile menn, ettersom analsex aukar smitterisikoen
{}

Les mer på helsenorge.no

Utredning

Hovedmålet er å hindre utvikling av skrumplever og leverkreft hos de som har høye levertall over lengre tid. Følgende grupper har ytterligere økt risiko: afrikanere > 20 år, asiatiske kvinner > 50 år, asiatiske menn > 40 år og de med leverkreft i familien. I enkelte situasjoner, som under graviditet, kan det være aktuelt med behandling for å redusere smittsomheten, eller beskytte mot oppblussing av hepatitt B under immundempende behandling.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Det kommer an på hvilke behandling du skal ha, interferon eller tabletter. Hvis du skal gjøre et forsøk med interferon bør du forberede deg litt ekstra, side behandlingen kan være tøff både fysisk og psykisk. Det viktigste er å tilpasse tidspunktet for en interferon-kur til jobb, skolegang, reiser, planer om graviditet osv. Fastlegen bør også involveres siden noen kan trenge sykemelding en periode.

Tablettbehandling er enklere og trenger mindre planlegging.

Behandling

Interferonbehandling består av en sprøyte i uka i 1 år. Hvis du skal i gang med tabletter er det oftest 1 tablett hver dag i mange år.

Bivirkninger og komplikasjoner

For de som skal bruke interferon vil det å sette en sprøyte en gang i uken kunne være litt ubehagelig. Endel får også muskelverk, utslett og svimmelhet som bivirkning. De tablettene man bruker i dag (oftest tenofovir eller entecavir) er velkjente medikamenter med få bivirkninger.

Oppfølging

Siden mange får tilbake viruset i blodet når de stopper behandlingen, blir det hyppige kontroller inntil prøvene har stabilisert seg.

Uansett om du står på behandling eller ikke må du til blodprøvekontroll minst 1 gang pr. år resten av livet. Det gjelder alle med kronisk hepatitt B infeksjon, også de med fine levertall og lite virus i blodet. Noen må også til ultralyd av leveren 1-2 ganger per år, spesielt de med skrumplever.

Kilder for informasjon

Smittevernboka om Hepatitt B (Folkehelseinstituttet fhi.no)

Ofte stilte spørsmål

  • Skal jeg gå til kontroller hos dere eller hos fastlegen?
    De fleste med kronisk hepatitt B innkalles til en spesialistpoliklinikk for kontroll. Hvis du blir klassifisert som «inaktiv bærer» kan du følges opp av fastlegen, men da må du selv bestiller deg time en gang i året.
  • Hva gjør jeg hvis fastlegen min ikke vet hvilke prøver som skal tas når jeg kommer dit på kontroll?
    Når du er ferdig utredet og legen her mener du kan følges opp av fastlegen får både du og fastlegen din en oppsummering av tilstanden din – inkludert i hvilke stadium du er i – og en liste over de prøvene som skal tas. For «inaktive bærere» er det Hgb, hvite, trombocytter, ASAT, ALAT og S-HBVsAg 1 gang pr. år. Hvis ALAT stiger igjen, og forblir høy uten at dere finner en annen forklaring, bør du henvises tilbake til oss.
  • Jeg har både hiv og kronisk hepatitt B. Skaper det problemer for behandlingen?
    Nei på ingen måte. Siden du sikkert allerede bruker medisiner mot hiv, bruker du nok ett av midlene som virker på hepatitt B også: tenofovir eller lamivudin.