logo Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

Diagnose

Hjernehinneblødning

En hjernehinneblødning oppstår når en utposning (aneurysme) på en pulsåre i hodet sprekker. Disse arteriene forløper i væskerommet mellom hjernehinner og blødningen kalles derfor også hjernehinneblødning.

Hjernen er omkranset av flere hinner. Hjernens arterier ligger i væskerommet mellom hjernens overflate og hinnene. Dersom en utposning (aneurisme) sprekker, så oppstår en hjernehinneblødning, subarachnoidal blødning, SAB,

Hjernehinneblødning (subaraknoidal blødning) rammer ofte yngre pasienter enn andre hjerneblødninger og er forårsaket av en utposning som sprekker.

Det er viktig med tidlig behandling av utposningen slik at den ikke skal sprekke på nytt. En hjernehinneblødning er forbundet med en meget alvorlig prognose. 

Anslagsvis overlever 1 av 3 uten behov for helsehjelp i det daglige.  1 av 3 overlever med behov for hjelp, mens 1 av 3 ikke overlever. 

Les mer på helsenorge.no

Hva er et intrakranielt aneurysme?

Et intrakranielt aneurysme er en utposning på en av hjernens pulsårer og finnes hos 1-2% av befolkningen. Man vet ikke sikkert hvorfor et aneurysme oppstår, men forekomsten er høyere hos kvinner, røykere og hos personer med langvarig forhøyet blodtrykk. Forekomsten øker med alderen, således har 10% av 70-åringer og 20% av 80-åringer et aneurysme, men de færreste aneurysmer sprekker. Intrakranielle aneurysmer forekommer som regel hos enkeltpersoner, uten andre tilfeller i slekten.

Symptomer på hjernehinneblødning

Symptomene kommer brått, oftest uten forvarsel. De fleste opplever en lynaktig, voldsom kraftig hodepine, ofte ledsaget av kvalme, brekninger og følelse av at nakken blir stiv. I noen tilfeller følger bevissthetstap og/eller kramper.


 

Utredning

Diagnosen stilles ved CT som gir detaljerte bilder av blødningen. Som regel vil man sprøyte kontrast inn i en blodåre på armen (CTA), som gir god fremstilling av blodkar og selve aneurysmet.


 

Behandling

Behandlingen av aneurysmer kan gjøres på 2 ulike måter og bestemmes ut fra individuelle faktorer som blant annet utposningens lokalisasjon, størrelse og form. De mest brukte reparasjonsmetodene er:

Klipsing

Ved klipsing gjøres det en operasjon der man åpner skallen og avstenger utposningen med en klemme (klips) som skal bli liggende. Dette utføres av nevrokirurg på operasjonsstuen.

Illustrasjon av klips/klemme på utposning i en blodåre
 

Coiling

Ved coiling tettes utposningen med tynne metalltråder som føres gjennom innsiden av blodårene fra pulsåren i lysken. Coiling gjøres på røntgenavdelingen av spesielt utdannede røntgenleger. 

Illustrasjon av tynne metalltråder som føres gjennom innsiden av en blodåre
 

Det er trygt å ta MR med både klips og coil. Det er heller ikke noe problem i forbindelse med flyreiser. 

Hos enkelte vil det være vedvarende problemer med sirkulasjon av hjernevæske. Behandlingen for dette er å operere inn et varig drenasjesystem (shunt) under huden som fører hjernevæsken fra hjernen til bukhulen. Dette kan du fint leve med.

Postoperativ behandling

Etter reparasjon av aneurysmet overvåkes du på intensivavdeling og/eller på nevrokirurgisk overvåkning, i omtrent 2 uker (spennvidde 2 dager – 2 måneder) hvor behandling og tidlig rehabilitering tilpasses hver enkelt. Derfra utskrives du til lokalt sykehus og videre til hjem, rehabiliteringsinstitusjon eller sykehjem.


 

Oppfølging

Rehabilitering etter intrakraniell aneurysmeblødning

I rehabiliteringsfasen kan de fleste leve uten spesielle restriksjoner. Det anbefales gradvis opptrening alt etter hva du orker. For eksempel kan du gå daglige turer den første tiden etter blødningen. Start med ca. 15 minutter og øk gradvis på etter dagsform. Etter hvert kan du gjenoppta andre aktiviteter som du har vært vant til å gjøre før blødningen.



Forsiktighetsregler

  • Det er helt i orden med flyreiser, hvis allmenntilstanden tillater det.
  • Du frarådes å kjøre bil inntil dette er avklart med nevrolog eller nevrokirurg på 3 måneders kontroll. Sterke smertestillende medisiner kan påvirke psykomotorisk tempo og dermed også evnen til å kjøre bil.
  • Vær måteholden med alkohol.
  • Du anbefales å slutte å røyke.  


 

Vær oppmerksom

Vanlige symptomer etter utskrivelse fra sykehus

  • Hodepine, trettbarhet, døsighet og redusert energinivå er vanlig i forløpet etter blødningen og avtar som regel over tid. 
  • Det er ikke uvanlig å være desorientert eller forvirret og ha stort søvnbehov i en periode, og ha redusert eller manglende hukommelse for perioden på sykehuset.
  • Noen opplever redusert initiativ, tiltakslyst, hukommelse, konsentrasjon, finmotorisk funksjon og søvnvansker.
  • Etter hvert sliter mange med følelsesmessige reaksjoner slik som depresjon og frustrasjon, og en kan føle seg ”annerledes” og ensom. Det kan også skje endringer i relasjoner med familien og venner.
  • Sårsmerter rundt operasjonsområdet er vanlig. I enkelte tilfeller kommer ikke følelsen for berøring i det opererte område fullstendig tilbake. Noen kan også oppleve brennende smerter eller kribling i arr området
  • Forstoppelse kan oppstå som følge av sterke smertestillende medisiner samt inaktivitet. Midler mot forstoppelse bør brukes i samråd med lege.

Mindre vanlige symptomer etter blødning

  • Språkforstyrrelser, slik som vansker med å finne ord og vansker med å forstå det som blir sagt, kan forekomme.
  • Synsforstyrrelser kan også forekomme; om disse vedvarer anbefales det undersøkelse hos øyelege.
  • Noen får isjias (korsryggsmerter med utstråling på baksiden av lårene) pga. manglende aktivitet og kan ha behov for behandling hos fysioterapeut.
  • Smerter i kjeven kan forekomme, oftest på den opererte siden, og oppstår når man åpner opp munnen ved spising eller tannpuss. Det anbefales trening av kjeven ved å åpne opp munnen/gape så mye man kan (inntil smertegrense) og lukke igjen minst 5 ganger daglig. Hvis smertene ikke avtar over 6 uker, anbefales å ta kontakt med fastlege.
  • Hørselsnedsettelse eller lydoverfølsømhet kan oppstå og kan vare i flere uker. Dette går som regel spontant over og det er ikke behov for tiltak.
  • Hårtap kan oppstå som bivirkning til medisiner som ble brukt etter blødningen, stråling i forbindelse med røntgenundersøkelser eller stress. Det er ikke grunn til bekymring, håret vokser ut igjen.