Diagnose

Hodepine hos barn og ungdom

Hodepine hos barn, og spesielt ungdom, er et vanlig symptom, og dette er sjelden uttrykk for sykdom. Hos de aller fleste henger hodepinen sammen med infeksjoner, vaner som for lite søvn, stress, for lite regelmessig og næringsrik mat og drikke, for lite væskeinntak eller ubalanse mellom trening og hvile.

Forskjellige typer hodepine

Spenningshodepine

De fleste barn og unge som rapporterer hodepine har spenningshodepine. Det er ikke lett å beskrive hvor denne hodepinen sitter (den kan sitte over hele hodet), den er mild-moderat i styrke, og forverres ikke ved aktivitet. Barn og unge med denne typen hodepine kan bli vare for lyd og lys, men har vanligvis ikke oppkast, kvalme eller aurafenomener. Aurafenomener er symptomer som kan komme før man får hodepine, for eksempel at man oppfatter blinkende lys, at områder i synsfeltet kan oppfattes uklare eller falle bort, øresus, nummenhet i en del av
kroppen eller taleproblemer.

Migrene

En liten gruppe kan ha migrene. Dette er hodepine som kan sitte på begge sider eller en side av hodet, hodepinen er ofte bankende. Noen har symptomer (aura) som kommer før hodepinen. Noen kan bli lyd og lyssky, få kvalme eller oppkast. Smertene beskrives som moderat-intens kvalitet. Man kan ha et blandingsbilde av begge typer hodepine.

Medikamentutløst hodepine

Dersom man ofte inntar smertestillende medisiner, kan man utvikle medikamentutløst hodepine. Det vil si at langvarig og hyppig bruk av smertestillende medisiner kan utløse hodepine hos noen. Behandlingen av denne typen hodepine er å slutte med medisiner. Hodepinen blir i slike tilfeller ofte verre før den blir bedre.

Henvisning og vurdering

Hodepine er en vanlig tilstand hos barn og ungdom. Den deles generelt inn i primære hodepiner (spenningshodepine og migrene) og sekundære hodepiner. Som regel trenger ikke barn og ungdom med hodepine utredning i spesialisthelsetjenesten.

Hodepine hos barn og unge utredes og behandles i førstelinjetjenesten. Imidlertid har barn og unge med hodepine med over 6 måneders varighet og mer enn 4 anfall per måned ifølge Helsedirektoratets prioriteringsveileder for pediatri veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Stort skolefravær, reduserte skoleprestasjoner og nevrologiske symptomer som fremkommer under anfall kan endre hastegrad eller vurderingsgrunnlaget for å vurdere pasienten i spesialisthelsetjenesten.

Hovedregel

Hos de aller fleste barn og ungdom vil hodepinen bedres med ikke-medikamentelle tiltak. En veldig liten andel av barn med hodepine har en alvorlig årsak til sin hodepine. De aller fleste vil ha andre nevrologiske symptomer i tillegg.

Hva kan fastlegen gjøre?

Se infoskriv fra Norsk forening for allmennmedisin og Norsk barnelegeforening (2025) om hodepine hos barn og ungdom.

Når bør man henvise til barnelege?

Alltid ved mistanke om bakenforliggende patologi
Hyppige migreneanfall som ikke har effekt av NSAIDs og paracetamol, evt. triptaner.
Komplisert migrene (f.eks. ledsaget av lammelser eller kramper)
Sekundær hodepine der dette ikke kan ivaretas av fastlege.

Hva ønskes inkludert i en henvising til barnelege?

Generell anamnese samt hodepineanamnese inkludert opplysninger om søvn, mat, drikke, skjermbruk, fysisk aktivitet og psykososiale faktorer, skolefravær
Arvelige sykdommer i familien
Varighet av symptomene
Forverrende faktorer, eventuelt bedrende faktorer
Klinisk undersøkelse (BT, puls, vekt og høyde, hudfunn, nevrologi og synsfelt og synsundersøkelse).
Svar på eventuelle prøver og bildediagnostikk
Opplysninger om medikamentbruk og effekt/manglende effekt. Annen behandling?

Hva kan man forvente etter at barnet har vært hos barnelege?

Plan for videre oppfølging. Mye av dette kan foregå i primærhelsetjenesten. Behandling av medikamentoverforbrukshodepine er bråseponering. Dette kan gi forbigående økt hodepine et par uker før bedring, med økt kontakt mot fastlegen.

Utredning

Utredningen har til hensikt å utelukke sykdommer eller tilstander som kan gi hodepine.

Behandling

Livsstilstiltak er forebyggende mot hodepine. Uvaner kan også utløse eller forverre hodepine.

De aller viktigste tiltakene for å forebygge hodepine er trivsel, nok søvn
på rett tidspunkt, jevnlig matinntak, nok riktig drikke (ikke mye koffein eller energidrikker), nok fysisk aktivitet og frisk luft, ikke for mye skjermtid. Det er også viktig å unngå for høyt forbruk av smertestillende medisiner, dette kan også gi hodepine. I tillegg finnes det noen smertelindrende medisiner man kan prøve ved behov, det kan fastlege gi råd om.

6 viktige tiltak for å forebygge hodepine

Søvnbehov

6-13 år: 9-11 timer hver natt

14-17 år: 8-10 timer hver natt

Mat

Spis cirka hver 3./4.time

Drikke

Behov for drikke er basert på vekt

Skjermbruk

Ta bevisste "hjernepauser"

Fysisk aktivitet

1 time daglig – følg generelle helseanbefalinger

Psykososiale faktorer

Mistrivsel og stress kan utløse og forverre hodepine

Informasjon til ungdom over 12 år

Vi anbefaler deg å føre hodepinedagbok. Dagboken er nyttig for deg og fastlegen når dere sammen vurderer hva som kan hjelpe deg best. Dette er et enkelt verktøy som hjelper deg og legen din med å finne ut hva som påvirker hodepinen, og hvordan ulike tiltak virker. I en hodepinedagbok skriver du ned:

når du får vondt i hodet (tidspunkt og hvor lenge det varer).
hvordan hodepinen kjennes ut (f.eks. dunkende, pressende, på en side eller begge, bytter den side, er den bak eller rundt øyne, i nakken, i pannen, ut i skuldrene?).
om det er et mønster i tiden før hodepinen starter (f.eks. stress, lite søvn, mat, drikke, mye skjerm, feber eller forkjølelse, fysisk anstrengelse).
hva du gjør for å lindre smertene, og om det hjelper.

Brain Twin – Hodepinedagbok

Når bør du kontakte fastlegen?

Hvis hodepinen fortsetter å være plagsom eller blir verre, er det viktig å si ifra til fastlegen.

Oppfølging

De fleste hodepiner bedres med riktige tiltak, men dette kan ta tid.