Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 20.01.2025
Ansvarlig foretak: Oslo universitetssykehus

Diagnose

Huntingtons sykdom

Huntingtons sykdom er en arvelig sykdom i hjernen. De fleste som får sykdommen, utvikler ikke symptomer før de blir voksne. Sykdommen kan gi motoriske, psykiske og kognitive utfordringer, slik at det blir vanskelig å bevege seg, tenke og føle. Symptomene blir gradvis verre med tiden. Noen lever lenge med Huntingtons sykdom, andre lever kortere. Sykdommen er forskjellig for hver person. Når noen i familien har Huntingtons sykdom, påvirker det alle i familien.

Forekomst

Huntingtons sykdom er arvelig og finnes i hele verden. I Norge er det 300 til 400 personer med diagnosen Huntingtons sykdom. Familiemedlemmer som har risiko for å arve sykdommen, blir kalt risikopersoner, og det er trolig om lag 1000 risikopersoner i Norge.

Årsak

Sykdommen skyldes at det er noe galt med et gen som kalles huntingtin-genet (HHT, tidligere IT15). Genet ligger på kromosom 4. Denne genfeilen fører til at hjerneceller får svekket funksjon, og etterhvert dør. Genfeilen fører til at en byggestein i cellene, et såkalt protein, får en unormal fasong. Dette unormale proteinet gir slitasjeskader på cellene, særlig i noen deler av hjernen. Nøyaktig hvorfor og hvordan dette skjer, er ikke kjent.

Arvegang

Huntingtons sykdom er en autosomalt dominant arvelig sykdom. Autosomal betyr at sykdommen nedarves uavhengig av kjønn. Dominant betyr at når en person har arveanlegget for sykdommen, er det 50 % sjanse for at hvert barn arver dette. I slike situasjoner kalles barna risikopersoner.

Noen ganger kan genfeilen oppstå hos en person som ikke har noen i familien med sykdommen. Hvis en av foreldrene har genfeilen, har hvert barn 50 % risiko for å arve den. Det spiller ingen rolle om barnet er gutt eller jente. En person som ikke har arvet genfeilen, vil ikke få sykdommen, og kan heller ikke gi den videre til sine barn. En person som har arvet genfeilen, vil som hovedregel bli syk på et tidspunkt i livet. Enkelte kan ha en mildere variant av genfeilen som ikke gir utslag i sykdom hos alle.

Utredning

Behandling

Oppfølging