Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Godkjent dato: 03.09.2025
Ansvarlig foretak: Helse Bergen

Diagnose

Hypospadi - urinrør som munner feil

Hypospadi er en vanlig medfødt tilstand hvor urinrøret er ufullstendig utviklet. Urinrørsåpningen munner ut og kan befinne seg på ulike steder langs undersiden av penis, pungen eller i skrittet. Hypospadi påvises vanligvis etter fødselen. Omtrent 1 av 200 nyfødte gutter har hypospadi. Det anbefales i de fleste tilfeller kirurgisk behandling, fortrinnsvis rundt 1 års alder.

Symptomer

Lokalisasjonene av åpningen kan gjøre det vanskelig å treffe i doskålen, eller tisse fremover når gutten blir så stor at han ønsker å stå å tisse. Hos en del av guttene med hypospadi er penis bøyd nedover slik at seksuell aktivitet kan bli vanskelig senere i livet. Nesten alle gutter med hypospadi har en forhud som er spaltet på undersiden av penis. Forhuden er ofte klumpete på oversiden av penis.

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser barnet for vurdering av operasjon.

Utredning

I forkant av innleggelse til selve operasjonen på sykehuset, vil barnet bli innkalt til forundersøkelse. Forundersøkelsen hos spesialist vil bestå av samtale med forelder og undersøkelse av barnet.  Spesialisten vil vurdere om barnet trenger operasjon.

Forberedelser før en operasjon

  • Operasjonen blir utført i narkose. Barnet må derfor være fastende som avtalt. Operasjonen kan bli utsatt eller avlyst om barnet ikke er fastende.
  • Noen barn skal ha klyster (microlax) dagen før operasjon. Dette vil det bli gitt beskjed om av legen på forhånd.

Behandling

Dersom penis er betydelig bøyd eller urinrøret munner langt inne på penisskaftet, praktiserer vi å korrigere tilstanden i to – og enkelte ganger tre – operasjoner.

 

I de tilfeller der det bare er den aller ytterste delen av urinrøret som mangler, forsøker vi å korrigere dette med ett inngrep. Enkelte ganger ser vi først når gutten er i narkose om det er behov for en eller flere operasjoner. Vi bruker det lokale vevet/huden på penis til å forlenge urinrøret slik at det munner ute på tuppen.

Dersom penis er betydelig bøyd eller urinrøret munner langt inne på penisskaftet praktiserer vi å korrigere tilstanden i to - og enkelte ganger tre - inngrep. Ved seanse 1/ første operasjon er målet å få rettet penis ut dersom den er krum. Urinrøret kan da trekke seg enda lengre tilbake mot pungen eller endetarmsåpningen. Deretter vil vi bruke en del av forhuden (eller noen ganger slimhinne fra innsiden av underleppen) til hud/slimhinneoverføring til undersiden av penis der urinrøret mangler. Etter at det er gjennomført en slik overføring (transplantasjon) av forhud eller munnslimhinne blir det sydd fast en bandasje som skal ligge i ro en ukes tid. Den vil bli fjernet i en kort narkose. En sjelden gang finner vi under denne første operasjonen at utrettingen av penis er mer komplisert, og at vi bestemmer oss for utføre dette i to etapper. Da lukker vi bare huden og venter et halvt års tid før vi transplanterer hud/slimhinne. I disse tilfellene vil seanse 2 operasjonen som beskrevet under være inngrep nummer tre.

Seanse 2 operasjonen utføres vanligvis cirka 6 mnd. etter foregående operasjon. Da vil selve urinrøret bli laget av det tidligere overførte hud- eller slimhinnevevet (transplantatet) ved at det sys omkring en liten tube, såkalt tubulering. Vi praktiserer at bandasjen ligger i ro i cirka to uker etter dette inngrepet.

Oppfølging

De fleste kan skrives ut dagen etter operasjonen.

Under operasjonen blir suprapubiskateteret lagt inn. Kateteret skal beholdes til bandasjen fjernes, oftest 13. eller 14. dag. Dersom det er gjort hudoverføring (hudtransplantasjon) er utpakking og kateterfjerning vanligvis 6. dag.

Bleiebarn vil bruke to bleier så lenge de har kateteret. Den innerste bleien samler opp avføring, den ytterste bleien fanger opp urin fra kateteret. Dette er for å beskytte operasjonsområdet.

Eldre barn får en pose på kateteret som festet rundt benet. Det er som regel lite smerter forbundet med operasjonene.

Det holder vanligvis med Paracet som smertestillende og eventuelt Nurofen. Vi gir også antibiotika (Trimetoprim) forebyggende mot urinveisinfeksjon frem til kateteret fjernes.

Etter hjemreise

Observasjoner i tiden før bandasjefjerning:

  • Observer at det drypper urin fra kateteret eller kommer jevnt med urin i posen. Det er viktig at kateteret holdes åpent, slik at barnet ikke tisser inn i såret. Den vanligste årsaken til tett kateter er at det ligger med en knekk.
  • Observer om det kommer blod i suprapubiskateteret. Blod i suprapubiskateteret er vanlig etter noen dager, slik at urinen i slangen blir lyserød. Kommer det mye blod kan man skylle med en sprøyte slik at kateteret ikke går tett. Ved blod i kateteret må man være spesielt oppmerksom på at det ikke går tett (blodlevre kan tette igjen), og sjekke at det drypper fra kateteret dersom gutten har ubehag.
  • Observer om det tilkommer blødning i bandasjen eller tegn til infeksjon (vond lukt eller siving av gult puss fra bandasjen, feber, økt smerte). Kontakt evt avdelingen.

Ved symptomer på urinveisinfeksjon (smertefull og hyppig vannlatning, vond lukt av urin, evt feber) etter kateterfjerning kontakt fastlege for urinprøve.

Mulige komplikasjoner

Uansett operasjonsmetode vil det kunne oppstå komplikasjoner. Deler av såret kan sprekke opp slik at der blir små «hull» (fistler) i det rekonstruerte urinrøret. Dersom dette ikke lukker seg selv blir det nødvendig med ny operasjon. Det må gå minst 6 måneder før vi opererer på nytt.

Enkelte ganger kan urinrøret bli trangt slik at guttene bruker lang tid å tisse og må presse for å få tømt seg, Skulle dette skje vil det også kunne være behov for ny operasjon.

Det kan også oppstå forurensning av såret, eller infeksjon i såret, og ved mistanke om dette bes dere ta kontakt med avdelingen. Det er sjeldent med akutte komplikasjoner.

Det vanligste er blødning og blodansamling.

Kontroll

Første kontroll etter 6 mnd, deretter ved 5, 10 og 16 år. Rundt 30-års alder kan de kontaktes igjen for å få innsikt i hvordan de har det som voksne.

Vær oppmerksom

Kontakt sykehuset ved:

  • blødning og blodansamling
  • tett kateter
Sist faglig oppdatert 03.09.2025