Invaginasjon

Diagnosen stilles ved hjelp av ultralydundersøkelse hos barn der sykehistorien og symptomene kan gi mistanke om invaginasjon. Vi kan også ta røntgenbilde samtidig som vi har satt inn kontrastvæske i tarmen gjennom sonde/kateter i endetarmen. Vi vil da kunne se invaginasjonen på bildet, og i mange tilfeller er dette også behandlingen.

Førstevalget av behandling for invaginasjon er å sette inn væske eller luft i tykktarmen via en sonde til rektum. Trykket fra væsken presser mot den delen av tarmen som har foldet seg inn, slik at den rettes ut. Ved å ta røntgenbilde underveis kan vi få bekreftet at tarmen retter seg ut igjen. Dette gjøres av røntgenleger, og krever ikke narkose. Etter denne prosedyren kan barnet oppleve å ha en del luftplager fra tarmen, eller være oppblåst.

Dersom vi ikke kommer i mål med å sette inn væske i tarmen kan det være behov for operasjon. Det kan også være nødvendig med kirurgi hvis det har blitt komplikasjoner som for eksempel hull på tarmen eller at barnet har alvorlig infeksjon/blodforgiftning. Under operasjonen kan vi da rette ut tarmen igjen, og fjerne eventuelle deler av tarmen som ikke kan forventes å bli bra igjen. Tarmen kan skjøtes.

Operasjon gjøres enten som kikhullsoperasjon eller «åpent» gjennom et litt større snitt. Barnet har da narkose. I etterkant vil barnet være innlagt på sykehus hvertfall noen dager, og behandles med smertestillende, væske, og eventuelt næring, intravenøst.

Når invaginasjon blir behandlet riktig tidlig i forløpet er prognosen veldig god, og hos de aller fleste er det nok å behandle tilstanden med å sette i væske/luft via endetarmen. Omtrent 1-2 av 10 barn som får invaginasjon, får det igjen senere. Det kan skje både de første dagene, men også uker eller måneder senere. Behandlingen er da den samme.