Diagnose

Kjeveanomali

Ortognatisk kirurgi er en behandlingsform som benyttes for å endre kjevenes vinkling og/eller plassering, for eksempel ved over- eller underbitt der tannregulering alene ikke vil gi optimalt resultat. Forflytning eller endring av kjevenes posisjon vil kunne gi bedre bite- og tyggefunksjon, men vil også kunne påvirke utseende og luftveier. Tannregulering er som regel nødvendig både før og etter operasjonen.

Bittavvik

Ulike former for bittavvik er svært vanlig, og bortimot en tredjedel av alle barn i Norge behandles med tannregulering grunnet avvik i tannstillingen.

Noen bittavvik skyldes ikke bare tannstilingen: Kjevene kan ha ulik størrelse, og relasjonene til andre deler av ansiktsskjelettet kan være ugunstige. Dette vil kunne gi nedsatt bite- og tyggefunksjon, og hos noen kan det være skjemmende rent utseendemessig. Slike kjevestillingsfeil er ofte arvelige, men kan også skyldes forstyrrelser i vekst etter f. eks. skade, ved barneleddgikt eller ved leppe-kjeve-ganespalte. Slike kjevestillingsfeil kan være vanskelige å behandle optimalt med regulering alene, og en operasjon på kjevene kan da være aktuelt.

Behandlingen er alltid et samarbeid mellom reguleringstannlege (kjeveortoped) og kjevekirurg (oralkirurg eller maxillofacialkirurg) på sykehus. For at kjevene skal passe sammen etter operasjonen reguleres tennene på forhånd, men det er ofte behov for litt korrigeringer også etter operasjonen. Tannreguleringen foregår utenfor sykehus, mens du blir innlagt i forbindelse med operasjonen.

Henvisning og vurdering

Henvisningen kommer som regel fra egen reguleringstannlege (kjeveortoped) eller i noen tilfeller fra allmennpraktiserende tannlege eller lege. De ulike helseforetakene organiserer utredningen litt ulikt, og ventetidene for utredning er varierende.

I følge prioriteringsveilederen for spesialisthelsetjenesten skal behandling normalt være påbegynt innen ett år.

Sykehistorie og anamnestiske opplysninger, samt pasientens spesifikke plager og motivasjon for behandling er ønskelig.

Dersom henvisning ikke kommer fra kjeveortoped bør samarbeidende kjeveortoped navngis.

Utredning

Du vil bli undersøkt av både koordinerende kjeveortoped og kirurg ved sykehuset, men ikke nødvendigvis samtidig eller ved samme konsultasjon. Det blir tatt røntgenbilder og foto, og avtrykk av tenner og kjever. Dette blir analysert og sammenholdt med kliniske funn og opplysninger. Din faste kjeveortoped vil få informasjon og vil starte behandlingen med tannregulering.

Fra undersøkelse til beslutning om behandling tar det normalt 1-3 måneder. Da kan egen kjeveortoped begynne med tannregulering, som gjerne tar et års tid før operasjon kan utføres.

Behandling

Under opersjonen vil man løsne og flytte kjevene eller deler av kjevene. Man kan operere over- eller underkjeve eller begge kjever samtidig, avhengig av hva man ønsker å korrigere. Når den planlagte forflytningen er gjort festes som regel kjevene med små plater og skruer. Disse vil man normalt hverken kunne se eller kjenne etter operasjonen. I noen tilfeller velger man å låse kjevene mens kjeven gror, og sikrer på den måten at posisjonen blir korrekt. Ved noen operasjonstyper legger man små snitt i ansiktshuden for å komme til, men for det meste opererer man fra innsiden av munnen.

Du vil normalt være innlagt på sykehuset i 1-3 døgn etter operasjonen, avhengig av hvilken operasjon som er utført og hvordan forløpet har vært.

Selve operasjonen tar normalt mellom en og tre timer. Ved store inngrep og vanskelige forhold kan det gå lengre tid, og motsatt ved mindre operasjoner. I tillegg går det tid i forbindelse med narkose, oppdekking, vekking osv.

Oppfølging

Etter operasjonen vil du være hoven og ha noe smerter. Dette er som regel ganske raskt forbigående, men avhenger av hvor omfattende operasjonen har vært. Du vil sannsynligvis ha behov for smertestillende tabletter etter utskriving fra sykehus.

Det er viktig at du ikke belaster kjeven og holder deg til myk mat i den nærmeste tiden etter operasjonen.

Pasienter som får kjevelås må alltid ha en saks tilgjengelig for å kunne klippe opp låsen i nødsfall. Denne får du sammen med nødvendig informasjon på sykehuset.

Operasjoner i overkjeven kan gi kraftige neseblødninger rett etter operasjonen. Dette er ubehagelig, men sjelden noe stort problem. For bestemte typer underkjeveoperasjoner kan det være risiko for nedsatt følelse i leppen etter operasjon.

Etter utskrivning går du til kontroller hos egen kjeveortoped eller ved sykehusavdelingen. Her passer man på at bittet er stabilt og undersøker for mulige senkomplikasjoner som f. eks. infeksjoner og løsning av kjevelås og/eller skruer. Som regel er det veldig få slike komplikasjoner etter ortognatisk kirurgi, men du bør ta kontakt med behandler ved plutselige bittforandringer eller tiltagende smerte og hevelse etter utskriving.