Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Pasientinformasjon i fellesinnhold
Denne informasjonen er generell og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell. For informasjon om behandling på ditt sykehus, må du oppsøke sykehusets nettsider.
Kreft i ytre kjønnsorganer er en sjelden sykdom. Det dreier seg om flere ulike typer, undergrupper og utviklingsstadier. Samme sykdom arter seg forskjellig fra pasient til pasient, og krever et individuelt behandlingsopplegg.
Symptomer og årsaker
Kreft i ytre kjønnsorganer er delt inn i følgende stadier:
Stadium I: Svulsten er mindre eller lik 2 cm og er kun lokalisert til kjønnsleppene.
Stadium II: Svulst av enhver størrelse som har spredt seg til nedre del av skjeden eller til urinrøret, men ikke til lymfeknuter i lyskene.
Stadium III: Som stadium II, men med spredning til lymfeknuter i lysken
Stadium IV: Svulsten vokser høyt opp i uinrøret eller i skjeden eller inn i endetarmesveggen, eller har spredt seg videre utover i kroppen.
Kløe, svie, sårhet, smerte
Blødning
Svulst
Kreft i ytre kjønnsorganer er en sykdom som fortrinnsvis opptrer hos eldre kvinner som har en hudsykdom i kjønnsleppene som kalles Lichen sclerosus. Slik kreft kan også opptre hos yngre kvinner, men er da relatert til infeksjon med HPV virus.
Utredning
Vi stiller diagnose ved å ta en gynekologisk undersøkelse i narkose med vurdering av svulstens størrelse. Lymfeknuter i lysken blir også undersøkt. Det blir tatt en vevsprøve (biopsi) av svulsten, og det blir tatt en celleprøve fra livmorhalsen. Det blir gjort en grundig undersøkelse av slimhinnene i de ytre kjønnsorganene med et spesialmikroskop (kolposkopi).
Tilleggsundersøkelser for å kartlegge sykdomsutbredelse før en bestemmer behandlingen:
CT eller MR av magen og bekkenet
Røntgen av lungene
Ved suspekt lymfeknute i lysken tas vevsprøve av lymfeknuten
Pakkeforløp hjem
Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert ipakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.
Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Sykdomsforløpet vil avhenge av hvor utbredt sykdommen er. Hos mange oppdages sykdommen tidlig og gir gode muligheter for helbredelse. Operasjon er den viktigste behandlingsformen og for mange er dette nok.
Som regel vil operativ behandling være den mest aktuelle behandlingsformen. Inngrepets størrelse vil avhenge av hvor stor svulsten er og hvor den er lokalisert. I de fleste tilfeller vil man i tillegg fjerne lymfeknuter i en eller begge lysker. Det vil da oftest bli anvendt vaktpost lymfeknute teknikken, der man bare fjerner en enkelt lymfeknute i hver lyske.
Strålebehandling kan benyttes i de fleste tilfeller hvor operasjon av en eller annen grunn er frarådet. Dessuten kan strålebehandling etter operasjon være aktuelt hvis det er spredning til lymfeknuter i lyskene.
Cellegift (=kjemoterapi, cytostatika) kan være aktuelt i tillegg til kirurgi og strålebehandling. Men denne behandlingsmetoden brukes forholdsvis sjelden på denne krefttypen.
Oppfølging
Etter avsluttet behandling vil man bli innkalt til kontroll jevnlig ca. hver 3.-4. måned de første 2 år, deretter hvert halvår de neste 3 årene. Kontrollene foregår på ditt lokale sykehus.